Hjernetrykk, betegnelse på trykket i cerebrospinalvæsken som fyller hjernens hulrom og spaltene mellom hjerne- og ryggmargshinnene. Målt i liggende stilling ved spinalpunksjon («ryggmargsprøve») svarer det normalt til trykket av en vannsøyle på 80–180 mm. Økt hjernetrykk kan skyldes svulster, betennelser og blødninger i hjernesubstansen, hodeskader med hjerneknusing eller blodansamling (hematom) mellom skallen og hjernen. Trykket stiger også hvis det er hindring for avløpet av cerebrospinalvæsken som dannes i årefletninger i hjerneventriklene og passerer ut av skallehulen gjennom små utposninger i spindelvevshinnen til venekanaler (se hjernehinner). Trykkøkningen kan til en viss grad kompenseres, f.eks. ved at mengden av cerebrospinalvæske reduseres, men hvis en svulst fortsetter å vokse, vil det komme forskyvninger av hjernevev, herniering.

Symptomer på øket hjernetrykk er hodepine, brekninger, stasepapiller, omtåket bevissthet og etter hvert bevisstløshet. Stiger trykket over det arterielle blodtrykk, kan hjernens funksjon skades og den utslokkes helt etter få minutter (se hjernedød).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.