Hjerneslag, ofte kalt hjerneblødning eller hjernelammelse, apopleksi, plutselig innsettende hjerneskade med mer eller mindre utbredt, oftest ensidig lammelse, av og til sensibilitetsforstyrrelser og/eller nedsatt allmenntilstand av forskjellig grad, og det kan inntre bevisstløshet.

Hjerneslag skyldes enten blødning eller infarkt i hjernen. Hjerneblødning opptrer når en pulsåre (arterie) i selve hjernen brister, oftest pga. for høyt blodtrykk som har svekket åreveggen. Hjerneinfarkt oppstår når en pulsåre i hjernen tilstoppes (okkluderes) enten ved blodpropp til hjernen (embolia cerebri, embolisk hjerneinfarkt), eller ved lokal tilstopning av en halsarterie eller dens grener i hjernen (trombosis cerebri, trombotisk hjerneinfarkt, se trombose).

Hjerneinfarkt utgjør den største gruppen av hjerneslag, ca. 80 %, mens ca. 20 % er hjerneblødninger. Hvert år rammes ca. 15 000 pasienter av hjerneslag i Norge, og ca. 70 % av dem er over 70 år. Dødeligheten ved hjerneblødning er ca. 50 % og ved hjerneinfarkt ca. 15 %. De viktigste risikofaktorer for hjerneslag er forhøyet blodtrykk (hypertensjon), økt fettinnhold i blodet (hyperlipidemi), røyking, diabetes mellitus (sukkersyke), høyt alkoholforbruk og forskjellige hjertesykdommer, oftest med uregelmessig hjerteaksjon (flimmerarytmi).

Symptomer ved hjerneslag opptrer plutselig, men kan også utvikle seg i løpet av timer. Oftest blir pasienten bevisstløs i kortere eller lengre tid, og døden kan inntre raskt. Hvis pasienten overlever hjerneslaget, er halvsidig lammelse, hemiplegi, vanlig. Hemiplegien rammer den motsatte kroppshalvdel av den side hvor lesjonen i hjernen er lokalisert fordi nervebanene fra hjernebarken krysser over til motsatt side. Hvis venstre hjernehalvdel er rammet, kommer derfor lammelsen på høyre side og er ofte ledsaget av afasi.

Lammelsene kan gå helt tilbake, særlig ved iherdig fysioterapi, og tidlig opptrening og rehabilitering er viktig. Forbigående lette lammelser uten bevissthetstap (rørelser, minnelser, transitoriske ischemiske cerebrale anfall, TIA) forårsaket av embolier (blodpropp) eller tromboser kan være et forvarsel om senere apopleksi og kan delvis forebygges ved acetylsalisylsyre eller antikoagulasjonsbehandling, eller operativt inngrep på halspulsårene dersom disse er innsnevret pga. åreforkalkning (arteriosklerose). TIA er forbigående akutte fokale nevrologiske funksjonsforstyrrelser pga. regional forstyrrelse i hjernens blodforsyning, oftest pga. små embolier. Anfallene er reversible og går tilbake i løpet av 24 timer. De fleste TIA varer ikke lenger enn 30–60 minutter. Behandling av høyt blodtrykk med moderne blodtrykksnedsettende midler har redusert hyppigheten av hjerneslag.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

26. januar 2010 skrev Olaf Strømme

Burde ikke trombolytisk behandling nevnes i en artikkel om hjerneslag?

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.