hjernerystelse

Som navnet sier, utløses tilstanden ved en «rystelse» av hjernen. Dette kan skje ved et slag mot selve hodeskallen, for eksempel ved at man støter hodet mot noe eller blir slått, for eksempel ved et fall, eller en annen form for skade. Det er en forutsetning at hodet beveges i forbindelse med skaden. Ved hjernerystelse er det ingen påvisbar skade eller blødning i hjernen.

Hodepine opptrer ofte umiddelbart etter en hjernerystelse, og kan forverres i løpet av det neste døgnet.

Mange blir kvalme, og oppkast forekommer, spesielt hos unge. Svimmelhet kan også forekomme.

Tidligere ble det lagt mye vekt på bevisstløshet i forbindelse med skaden, men bevisstløshet er ikke obligatorisk for å stille diagnose. I de fleste tilfellene er bevisstløsheten kortvarig, vanligvis fra noen få sekunder opptil noen minutter, men den kan vare i flere timer. Hvis pasienten ikke har klarnet fullstendig opp etter seks timer, dreier det seg om en mer omfattende skade. Typisk er også såkalt amnesi eller hukommelsessvikt. Denne kan være retrograd, det vil si at man helt har glemt hva som hendte umiddelbart før skaden. Hukommelsessvikten kan også være anterograd, det vil si at man ikke husker noe fra den første tiden etter at man våknet opp igjen etter å ha vært bevisstløs.

Noen pasienter opplever også lett forvirring, oppmerksomhetssvikt og generell tretthet.

Man må også være oppmerksom på eventuell endring i bevissthetsnivået. Inntreffer dette, dreier det seg ikke om en ukomplisert hjernerystelse. Det er viktig å være oppmerksom på at et fall som tilsynelatende har utløst en hjernerystelse, kan ha andre årsaker, som for eksempel epilepsi, hjerneslag, hjerterytmeforstyrrelser eller overdosering med insulin ved diabetes. Man skal derfor snakke med eventuelle vitner til ulykken slik at hendelsesforløpet blir klart.

• Se også hjerneskade ved ulykker.

Ved en kraftig hjernerystelse vil det være behov for en medisinsk vurdering på legevakt eller sykehus. Ofte vil det bli tatt CT av hodet for å utelukke andre, mer alvorlige tilstander som kraniebrudd, hjerneblødning eller hjernehinneblødning.

I tillegg kan man måle S100B i en blodprøve. S100B er et protein som frigjøres til blodet ved skade i sentralnervesystemet. Et lavt nivå av S100B utelukker med stor sannsynlighet hjerneskade som vil kreve nevrokirurgisk operasjon, spesielt hvis testen utføres innen seks timer etter hjernerystelsen.

Noen pasienter vil kreve observasjon over natten. Noen pasienter har behov for sykehusinnleggelse, mens andre kan observeres hjemme.

Symptomene kan bli borte etter noen få timer eller dager. Det anbefales at man holder seg i ro til plagene blir borte.

Omkring 15 prosent får langvarige plager etter en hjernerystelse. Dette kalles postcommotiosyndrom.

Pasienter med postcommotiosyndrom kan oppleve smerter og hodepine, kvalme og redusert matlyst, svimmelhet, tretthet, irritabilitet, konsentrasjonsvansker og hukommelsesproblemer. Andre symptomer kan være søvnløshet og senket toleranse for stress, følelsesmessige belastninger eller alkohol.

Hvis plagene varer over flere uker, øker risikoen for at symptomene kan vedvare i måneder, og i verste fall over ett par år. En andel av pasientene med vedvarende plager kan også oppleve angst og depresjon. Det finnes ingen eksakte diagnosekriterier for postcommotiosyndrom, og heller ingen kurativ behandling. Behandlingen retter seg mot de symptomene som er mest fremtredende hos den enkelte pasient.

• hjernen
• hodeskallen
• hodeskade