Hjernehinner.

Hjernehinner. Hjernen og ryggmargen (sentralnervesystemet) er omgitt av et beskyttende og isolerende lag av hinner. Mellom disse strømmer cerebrospinalvæsken som virker som en støtdemper for hjernens nerveceller. Tegningen viser skjematisk beliggenhet og inndelingen av disse hinnene.

Av /KF-arkiv ※.

Hjernehinnebetennelse, meningitt, er en betennelse i hjernehinnene som omgir hjernen og ryggmargen, og er som oftest forårsaket av en infeksjon med virus eller bakterier. Betennelsen gir typisk hodepine, feber, kvalme, svimmelhet, lysømfintlighet og nakkestivhet. Tilstanden kan utvikle seg svært raskt og er potensielt svært alvorlig.

Faktaboks

Etymologi
meningitt kommer av mening- ‘(hjerne-)hinne’ og gresk -itis, ‘betennelse’
Også kjent som
meningitt

Dersom hjernehinnebetennelsen utvikler seg til sepsis (blodforgiftning), kan pasientene blant annet få utslett med karakteristiske hudblødninger (petekkier). Dette er en svært alvorlig tilstand som krever akuttbehandling.

Behandlingen retter seg mot symptomer og årsak. Alle pasienter med hjernehinnebetennelse trenger symptomatisk behandling med legemidler mot smerter, kvalme, uro og så videre. Øvrig behandling avhenger av årsaken til betennelse. Ved hjernehinnebetennelse forårsaket av bakterier må behandling med antibiotika startes raskest mulig.

Årsak

Meningokokker
Meningokokk er en liten bakterie som bare finnes hos mennesker. Meningokokkene foreligger som regel i par og kan da minne om en kaffebønne. Meningokokker er ofte en del av normalfloraen i halsen hos barn og unge. Den kan forårsake smittsom hjernehinnebetennelse.
Av .
Pneumokokker
Pneumokokker er bakterieart i gruppen streptokokker. De finnes hos mennesket i mer enn 80 varianter.
Av .

Som regel skyldes hjernehinnebetennelse en infeksjon med mikroorganismer, men betennelsen kan også skyldes forgiftning eller immunologiske sykdommer. Bakterier og virus dominerer som årsak. Sopp er en sjelden årsak og parasitter meget sjelden.

De viktigste bakteriene som forårsaker hjernehinnebetennelse er meningokokker og pneumokokker, men en rekke andre bakterier kan også gi sykdommen. Hjernehinnebetennelse grunnet meningokokker kalles ofte smittsom hjernehinnebetennelse (se under bakteriell meningitt), og ungdom i alderen 16–19 år har noe høyere risiko for å bli smittet enn resten av befolkningen. Russefeiring og andre ansamlinger av mennesker i tett samvær kan øke risikoen for å bli smittet.

Av virus er enterovirus og herpes simplex-virus type 2 vanlige årsaker.

Symptomer og tegn

De vanligste symptomene og tegnene på hjernehinnebetennelse er feber, hodepine, kvalme, svimmelhet, lysømfintlighet og nakkestivhet. I tillegg kan bevisstheten bli påvirket. Hvis betennelsen har kommet fra et bestemt område, kan man også ha symptomer derfra, for eksempel bihuler, mellomøre og lunger.

Andre pasienter kan samtidig ha sepsis (blodforgiftning), og da kan sepsissymptomene overskygge meningittsymptomene. Spesielt alvorlige og karakteristiske sepsistegn med blant annet hudblødninger (petekkier) kan sees hos pasienter med meningokokkinfeksjon.

Diagnose

Diagnosen stilles først og fremst på grunnlag av klinisk undersøkelse og spinalvæskeundersøkelse. Bakterier gir vanligvis mange celler i spinalvæsken, det vil si en purulent meningitt. Virus gir alltid serøs meningitt med få celler.

Behandling og prognose

Ved mistanke om tilstanden skal pasienten innlegges i sykehus som øyeblikkelig hjelp. Alle pasienter med hjernehinnebetennelse trenger symptomatisk behandling med legemidler mot blant annet smerter, kvalme og uro. Alle pasienter med bakteriell meningitt skal få behandling med antibiotika så tidlig som mulig. Det samme gjelder de få pasientene som har soppmeningitt, mens man ved virusmeningitt sjelden har legemidler å tilby som påvirker selve infeksjonen.

Prognosen ved virusmeningitt er likevel god, mens det ved bakteriell meningitt er en viss dødelighet, og alvorlige følgetilstander (blant annet døvhet) forekommer også. Den høye dødeligheten ved meningokokkinfeksjon skyldes i hovedsak sepsis med flerorgansvikt, og ikke meningitten i seg selv.

Ulike typer hjernehinnebetennelse

De ulike formene for hjernehinnebetennelse kan inndeles etter sykdomsbilde eller etter årsak.

Inndeling etter sykdomsbilde

Purulent meningitt

Purulent meningitt er hjernehinnebetennelse som medfører at det er mange hvite blodceller i spinalvæsken. Samtidig er proteininnholdet i spinalvæsken høyt og sukkerinnholdet lavt. Purulent meningitt skyldes bakterier, og uten tidlig og adekvat antibiotikabehandling er prognosen dårlig.

Serøs meningitt

Serøs meningitt er hjernehinnebetennelse med et betydelig lavere antall immunceller i spinalvæsken, som regel lymfocytter, enn ved purulent meningitt. Serøs meningitt er oftest forårsaket av virus, men enkelte bakterier, sopp og ikke-infeksiøse agens kan også gi denne typen meningitt. Behandlingen avhenger av årsaken. Mot virus har man som regel ingen behandling som kan fjerne selve virusene, men alle pasienter trenger symptomlindrende behandling.

Inndeling etter årsaker

Bakteriell meningitt

Petekkier
Utslett som ikke forsvinner ved trykk av et glass mot huden kan være et alvorlig tegn på meningokokkinfeksjon. Slike hudblødninger kalles petekkier.
DermNet New Zealand.
Lisens: CC BY NC ND 3.0

Bakteriell meningitt er hjernehinnebetennelse forårsaket av bakterier. De vanligste bakteriene som gir hjernehinnebetennelse er pneumokokker og meningokokker. Haemophilus influenzae var tidligere en vanlig årsak, men er nå sjelden etter at vaksinasjon mot denne bakterieinfeksjonen ble vanlig.

Bakterier gir vanligvis en meningitt med uttalte symptomer, ikke sjelden med nedsatt bevissthet eller bevisstløshet, og oftest med mange hvite blodceller i spinalvæsken (purulent meningitt). Enkelte bakterier kan likevel også gi et sykdomsbilde som ligner det man ser ved virusmeningitt med en mer beskjeden betennelsesreaksjon (serøs meningitt).

Hjernehinnebetennelse forårsaket av meningokokker blir ofte kalt smittsom hjernehinnebetennelse. Mange pasienter med meningokokkmeningitt har samtidig sepsis (blodforgiftning), noe som forverrer prognosen, og er årsak til dødsfall ved denne infeksjonstilstanden. Omtrent 10 % av de som får sykdommen dør. I Norges rapporteres omtrent 20 tilfeller av meningokokkmeningitt per år til Folkehelseinstituttet. Små barn, ungdom og eldre blir oftest rammet. Årlig forekommer sykdomstilfeller blant ungdommer som deltar i russefeiring.

Det finnes flere varianter av meningokokkbakterien som kan gi alvorlig sykdom. Vaksiner er utviklet mot flere av variantene og tilbys i Norge til personer med økt smitterisiko. Smitteoverføring skjer via dråpesmitte. Deling av flasker/glass og kyssing er mulige smittemekanismer.

Pasienter med hjernehinnebetennelse forårsaket av pneumokokker (pneumokokkmeningitt) har ofte samtidig lungebetennelse, bihulebetennelse eller ørebetennelse, og bakteriene kommer fra denne infeksjonen.

Behandlingen av bakteriell meningitt er antibiotika i høye doser kombinert med behandlingstiltak mot symptomene.

Tuberkuløs meningitt

Tuberkuløs meningitt er hjernehinnebetennelse som skyldes tuberkelbasiller. Tuberkuløs meningitt er en sjelden tilstand i Norge i dag. Den har karakteristiske funn i spinalvæsken som skiller den fra meningitter som skyldes bakterier og virus. Langvarig behandling er nødvendig.

Virusmeningitt

Virusmeningitt er hjernehinnebetennelse forårsaket av virus. Betennelsen i hjernehinnene er vanligvis moderat, og celletallet i spinalvæsken ikke særlig høyt (serøs meningitt). Flere virus kan gi serøs meningitt. Hos personer som har serøs meningitt flere ganger, er herpes simplex-virus type 2 (HSV-2) den vanligste årsaken. Ved virusmeningitt finnes det vanligvis kun symptomatisk behandling å tilby pasienten.

Soppmeningitt

Cryptococcus
Hos aids-pasienter sees en sjelden gang hjernehinnebetennelse (meningitt) forårsaket av Cryptococcus. Soppmeningitt behandles med soppmidler over lang tid.
Av .

Sopp er en sjelden årsak til meningitt. Hos aids-pasienter sees en sjelden gang meningitt forårsaket av Cryptococcus. Soppmeningitt behandles med soppmidler over lang tid.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg