Hjernedød er et permanent bortfall av alle hjernens funksjoner.

En sikker påvisning av hjernedød har blant annet avgjørende betydning ved transplantasjon av organer fra nylig avdøde pasienter til levende. De viktigste kjennetegnene på hjernedød er fullstendig bevisstløshet og bortfall av alle reaksjoner fra hjernenervene. Videre får man ingen signaler på hjerneundersøkelsen elektroencefalografi (EEG). I tillegg kan det undersøkes om blodgjennomstrømningen i hjernen er opphevet. Dette gjennomføres med billedundersøkelser av karsystemet i hjernen med innsprøyting av kontrastvæske.

Ved sterk nedkjøling og medikamentpåvirkning, av for eksempel store doser sovemedisin, er det vanskelig å vurdere punktene over. Dette skal alltid kartlegges, vurderes og behandles før legene erklærer noen hjernedød.

Det er strenge kriterier for hjernedød ved organdonasjon.

Fysiologi

Hjernen krever mye oksygen, og hjerneceller dør hurtigere enn kroppens øvrige celler ved oksygenmangel. Dette gjelder spesielt for overordnede hjerneceller. Det kan derfor hende at pasientene er bevisstløse og uten intellektuelle funksjoner, men at sentrene i hjernestammen er bevart. Hvis hjernestammen ikke er ødelagt så fungerer pustesenteret i hjernen. Pasientene er egentlig «hjernedøde», men de kan allikevel holdes i live i årevis. Dette kalles også vegetativ tilstand. Slike tragiske tilfeller omtales av og til i media og reiser store moralske og juridiske spørsmål.

Bevisstløshet

Det hender at pasienter kommer seg etter langvarig bevisstløshet, det vil si bevisstløshet som har vart til og med i månedsvis. Disse pasientene har ikke vært hjernedøde etter de kjennetegn som er beskrevet ovenfor; de overordnede sentrene er ikke blitt ødelagt. Bevisstløsheten skyldes i disse tilfellene skader av hjernestammens sentre. Ved alvorlige forgiftninger, spesielt de som fører til nedsatt kroppstemperatur (hypotermi), kan også de førstnevnte kjennetegn på hjernedød være til stede, men pasienten kan komme seg igjen uten at det påvises blivende skader.

Lovregulering

I 1980 ble det i Norge vedtatt forskrifter om dødsdefinisjon som baserer seg på hjernedød. Men loven sier intet om hvor lenge man skal holde liv i et menneske som i virkeligheten aldri kan få igjen sine bevisste funksjoner. I Norge avslutter vi aktiv behandling når personer er erklært hjernedøde, det vil si at vi ikke holder personer som er hjernedøde kunstig i live. Dette praktiseres annerledes i andre land.

I 2016 kom Helsedirektoratet med en forskrift om dødsdefinisjonen ved donasjon av organer, celler og vev. Denne forskriften definerte diagnosen død slik: «En person er død når det foreligger sikre tegn på total ødeleggelse av hjernen med et komplett og irreversibelt opphør av alle funksjoner i storehjerne, lillehjerne og hjernestamme. Varig hjerte- og åndedrettsstans er sikre tegn på total ødeleggelse av hjernen».

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg