hjerneødem

Hjerneødem kan ha flere ulike årsaker. Det kan være lokalt eller regionalt ødem, det vil si i et mindre område av hjernen, eller såkalt globalt ødem som omfatter hele hjernen. De hjerneområdene der det er ødem vil ofte ha nedsatt funksjon. Dersom ødemet går tilbake igjen vil funksjonene kunne gjenvinnes. Hjerneødem kan noen ganger være livstruende.

Ved mye ødem vil det kunne bli for høyt hjernetrykk. Dette kan gi hodepine, kvalme/oppkast, bevissthetsreduksjon/tretthet og svekket syn (papilleødem). Høyt hjernetrykk kan gi sekundære skader siden blodforsyningen til hjernen kan bli redusert når blodtrykket må jobbe mot et høyt hjernetrykk. Som kompensasjonsmekanisme stiger blodtrykket, mens pulsen kan bli langsommere.

Dersom trykket i hodet blir like høyt eller høyere enn blodtrykket, opphører blodforsyningen til hjernen. Dette kalles hjernetamponade og er en irreversibel tilstand som gjør at pasienten blir hjernedød. Ødem kan også gi masseforskyvninger i hjernen, såkalt herniering. Dette kan gi klemskader ved at for eksempel innsiden av tinninglappen presses mot hjernestammen.

Ved vasogent ødem lekker pulsårene i hjernen vann inn mellom hjernecellene på grunn av åpning av den såkalte blod-hjernebarrieren. Dette sees for eksempel ofte som reaksjon omkring hjernesvulster eller hjerneabscesser, men kan også sees etter strålebehandling.

Ved cytotoksisk ødem er det selve cellene i hjernen som sveller opp. Dette kan komme sekundært til celleskade og celledød, for eksempel ved alvorlige hodeskader, ved kvelningsskader, eller etter hjerneinfarkter. Cytotoksisk ødem sees også ved alvorlig saltmangel, for eksempel etter overdrevent inntak av vann (vannintoksikasjon).

Hjerneødem kan diagnostiseres ved både CT og MR, men MR er mest følsomt. For høyt hjernetrykk kan påvises ved måling av trykket i cerebrospinalvæsken. Dette kan gjøres ved at man stikker en nål inn i subaraknoidalrommet nedenfor ryggmargen i korsryggregionen, såkalt spinalpunksjon. Dersom man må overvåke hjernetrykket over tid, legger nevrokirurger inn en trykkmåler i hjernen via et lite borehull.

Behandling av hjerneødem avhenger av årsaken og alvorlighetsgraden.

Ødem mellom cellene (vasogent hjerneødem) gir ofte lokalt ødem og kan behandles med kortikosteroider. Dersom man fjerner årsaken, for eksempel en svulst, vil det vasogene ødemet gradvis bli borte.

Ved alvorlige former for hjerneødem kan flere tiltak bli aktuelt og pasienten overvåkes ved en intensivavdeling. Det kan bli aktuelt å måle trykket i hodet kontinuerlig ved at en trykkmåler opereres inn i hjernen via et lite borehull. Ved å drenere cerebospinalvæske kan man bedre plass- og trykkforholdene i kraniet. Dette kan gjøres ved at et silikonrør (dren) legges inn til en hjerneventrikkel via et borehull i kraniet.

Pasienten kan også kobles til respirator for å øke respirasjonen. Denne hyperventilasjonen senker blodets karbondioksidinnhold, noe som gjør at blodårene i hjernen trekker seg sammen. Dette minsker hjerneødemet.

Ved tilførsel av såkalt hyperosmolare væsker (for eksempel konsentrert saltløsning) kan man øke det osmotiske trykket i blodbanen og trekke vann bort fra hjernen.

Kraniektomi kan også gjøres i spesielt alvorlige tilfeller.

• nervesystemet
• hjernen
• ødem
• kraniektomi