Hjelpedokument har to juridiske betydninger.
I rettssaker er hjelpedokument et dokument som en part, et vitne, en sakkyndig eller en prosessfullmektig (vanligvis en advokat) fremlegger som støtte for sin fremstilling.
En type hjelpedokument er disposisjoner, som prosessfullmektigene ofte fremlegger for at det skal være lettere for retten å følge gangen i prosessfullmektigens innledningsforedrag. Andre typer hjelpedokumenter kan være tidslinjer, grafer og beregninger.
Hjelpedokumenter skal ikke være bevis i saken, og skal ikke ha karakter av skriftlig prosedyre. Dette er lovfestet i tvisteloven.
Fremleggelse av hjelpedokumenter i sivile saker er ikke er i strid med muntlighetsprinsippet, som er et grunnleggende prinsipp som skal følges i en rettssak. Dette fremgår også av tvisteloven.
Hjelpedokumenter skal fremlegges så tidlig i prosessen at motparten har tid til å sette seg inn i dem uten at det forsinker fremdriften i saken. Om komplekse hjelpedokumenter legges fram for sent kan de nektes brukt i saken.
I tinglysingssammenheng er et hjelpedokument et dokument som ikke blir tinglyst, men som er nødvendig for tinglysing av et dokument. Eksempler på slike hjelpedokumenter er fullmakter, samtykkeerklæring, bobestyrerattester og testamenter. Et hjelpedokument blir arkivert sammen det tinglyste hoveddokumentet, men vil ikke bli utlevert ved bestilling av kopi av hoveddokumentet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.