hjelpedokument

Hjelpedokument har to juridiske betydninger.

  • I rettssaker er hjelpedokumenter dokumenter som fremlegges i retten som støtte for en fremstilling. Hjelpedokumenter skal ikke være bevis.
  • I forbindelse med tinglysing er hjelpedokumenter dokumenter som ikke blir tinglyst, men som er nødvendig for å tinglyse.

Hjelpedokument i retten

I retten er hjelpedokument et dokument som en part, et vitne, en sakkyndig eller en prosessfullmektig fremlegger som støtte for sin fremstilling.

En type hjelpedokument er disposisjoner, som prosessfullmektigene ofte fremlegger for at det skal være lettere for retten å følge gangen i prosessfullmektigens innledningsforedrag. Andre typer hjelpedokumenter kan være tidslinjer, grafer og beregninger.

Hjelpedokumenter skal ikke være bevis i saken, og skal ikke ha karakter av skriftlig prosedyre. Dette er lovfestet i tvisteloven § 9-14 annet ledd.

Fremleggelse av hjelpedokumenter i sivile saker er ikke er i strid med muntlighetsprinsippet, som er et grunnleggende prinsipp som skal følges i en rettssak. Dette fremgår av tvisteloven § 9-14.

Hjelpedokumenter skal fremlegges så tidlig i prosessen at motparten har tid til å sette seg inn i dem uten at det forsinker fremdriften i saken. Om komplekse hjelpedokumenter legges fram for sent kan de nektes brukt i saken.

Hjelpedokument og tinglysing

I tinglysingssammenheng er et hjelpedokument et dokument som ikke blir tinglyst, men som er nødvendig for tinglysing av et dokument. Eksempler på slike hjelpedokumenter er fullmakter, samtykkeerklæring, bobestyrerattester og testamenter. Et hjelpedokument blir arkivert sammen det tinglyste hoveddokumentet, men vil ikke bli utlevert ved bestilling av kopi av hoveddokumentet.

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg