Historiske skole, den herskende retning i tysk rettsvitenskap på 1800-tallet, grunnlagt av Friedrich Carl von Savigny (1779–1861). Tilhengerne tok avstand fra naturretten og fra planene om å utarbeide utførlige lovbøker. De betraktet retten som et produkt av folkets rettsbevissthet, og anså sedvanen for å være dens naturlige uttrykksform. På lignende måte som språket var retten preget av nasjonale og lokale særtrekk, og var gjenstand for en organisk utvikling.

Til tross for det nasjonalromantiske utgangspunkt førte retningen i praksis til at studiet av romersk rett fikk økt betydning, og til at aktuelle rettsspørsmål ofte ble løst ved analogislutning fra romerske rettskilder. Mange av skolens tilhengere la stor vekt på å utvikle generelle rettsprinsipper og begreper som de utledet løsningen av enkelttilfeller fra. Metoden fikk innpass i norsk rettsvitenskap i siste del av 1800-tallet.

I engelsk rettsvitenskap utviklet det seg fra ca. 1860 en historisk skole under ledelse av Sir Henry Sumner Maine. Den var mer empirisk orientert enn den tyske, og mer innstilt på å finne fellestrekk ved de forskjellige folkeslags rettsutvikling.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.