himmel – religiøse oppfatninger om himmelen

Himmelen er religionenes vanligste symbol for den virkelighet som overskrider det som er menneskelig fattbart (den transcendente virkelighet). Siden de færreste språk skiller mellom himmelbegrepets fysiske (eng. sky) og metafysiske (eng. heaven) aspekt, blir universet utenfor Jorden («himmelhvelvet») gjerne oppfattet som en manifestasjon av den transcendente virkelighet.

Himmelen er i mange religioner gudenes bolig. Forestillingen pendler mellom bokstavelig og symbolsk mening, men grunntanken er at guddommens eller gudenes verden omslutter den menneskelige tilværelse samtidig som den er hevet over menneskets naturlige rekkevidde og fatteevne. Et analogt uttrykk for guddommens transcendens er i mange religioner lokaliseringen av de overjordiske makter til høye fjell, men i likhet med grekernes Olympos flyter denne forestillingen ofte sammen med himmelsymbolet.

Ofte blir himmelen sett på som en manifestasjon av den høyeste gud, høyguden, som ofte har navnet himmel (hos sumererne An, hos kineserne Tian osv.). Fenomener på himmelhvelvet, som sol og skyer, sees som uttrykk for gudens makt. I mange religioner, f.eks. den jødiske, er himmel i sakralspråket en omskrivning av gudsnavnet.

Himmelen er symbol for de krefter som behersker den jordiske tilværelse. I mange religioner er de ulike livsområder underlagt differensierte himmelske makter (polyteisme). I eldre høykulturer, særlig Babylonia, ble de viktigste maktene gjerne knyttet til visse himmellegemer, og de vekslende innbyrdes posisjoner mellom disse var bestemmende for ve og vel på Jorden (astrologi). I dualistiske religionssystemer har den jordiske tilværelse med sin motsetning mellom godt og ondt, sitt opphav i en katastrofe i den himmelske verden (iransk religion, gnostisismen). Vidt utbredt er en myte om en opprinnelig seksuell forening mellom himmel og jord; den nåværende tilværelse er oppstått ved at himmel og jord er blitt atskilt, jfr. hvordan Kronos i gresk religion skiller Uranos (himmelen) fra Gaia (Jorden).

Himmelen betraktes også som den sfære der menneskelivet skal fullendes. Ideen er kjent fra Egypt, der den døde hentes opp i solskipet. Et skille mellom grader av hinsides salighet kombineres ofte med astronomiske forhold til teorier om en rekke himler, i Den nære orient oftest 7, i det gamle Mexico 13 osv. I enkelte religioner er himmelen ikke frelsesmålet, f.eks. i buddhismen, der himler kun anerkjennes som foreløpige mål.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.