kvikksølvdamplampe

Kvikksølvdamplampe er en lyskilde der lyset oppstår ved elektrisk utladning i kvikksølvdamp. Man skjelner mellom lavtrykkslamper (lysrør) og høytrykkslamper (Hg-lamper). Lampen ble oppfunnet av den amerikanske fysikeren Peter Cooper Hewitt (1861–1921) i 1904.

Ved høytrykkslamper varierer trykket fra under én atmosfære og opp til 100 atmosfærer. Gassen innstiller seg på en høy temperatur, og man får ved siden av den karakteristiske ultrafiolette strålingen også vanlig termisk stråling med et kontinuerlig fargepektrum. Høytrykkslampene er vesentlig mindre enn lysrørene, med dimensjoner som en vanlig lyspære eller mindre. Ved høye trykk blir lysintensiteten meget stor og får et karakteristisk blålig skjær fordi en vesentlig del av lyset sendes ut i det blåfiolette området. For å beskytte lampene mot den sterke varmeutviklingen, lages de til dels med vannkjøling.

I lamper av vanlig glass absorberes den ultrafiolette strålingen. Slike lamper brukes for belysning. Lampe av kvartsglass slipper igjennom både synlig lys og ultrafiolett lys. Lampene kan også lages av stoff som slipper gjennom bare ultrafiolett stråling (svart glass) og får da fotoluminiscerende stoffer til å lyse opp i et for øvrig mørkt rom. Dette anvendes i kriminalistikk, for undersøkelse av bakterier, for å skape kunstige lyseffekter med mer.

Startstrømmen for en høytrykk kvikksølvlampe er én til to ganger høyere enn driftsstrømmen, og den har en oppstartingstid på 3–5 minutter. Standardstørrelsene (700–2000 W) har et lysutbytte på 57–62 lm/W. Mindre lampetyper (50–125 W), som gir varmere lys, har et lysutbytte på 32–46 lm/W.