En rekke kileskrift-hettittiske tekster fra 2. årtusen f.Kr. omhandler religiøse forhold; fra 1. årtusen er det bevart kultiske kalendere, ulike ritualer, bønner, besvergelser og gudelister på hieroglyff-hettittisk. I tillegg kommer arkeologisk materiale (bygninger og ikonografiske fremstillinger). Pga. kildenes beskaffenhet er det ikke mulig å få full klarhet i den religionshistoriske utviklingen. Kildene forteller lite om lokale kulter utenfor statskulten i Hattusa eller om den religiøse praksis blant almennheten. Antallet guder er stort og uoversiktlig. Ikke uten grunn omtales det hettittiske panteon som «de tusen guder i Hatti-land».

I stor grad synes hettitterriket å ha overtatt religionen fra de lilleasiatiske folkeslagene de underla seg (og i noen grad fra Mesopotamia), noe som førte til et utpreget synkretistisk og tolerant religiøst system. Hvilke guder som opprinnelig er hettittiske, er vanskelig å bedømme.

Religionen og dens presteskap, med kongen i spissen, ble oppfattet som viktig for at samfunnet kunne fungere tilfredstillende. Ulike «ren» og «uren»-forestillinger spiller en stor rolle. Fester (særlig om våren og høsten) og ofringer av forskjellig slag var viktige. De overleverte bønnene viser en rasjonalistisk/pragmatisk, nærmest juridisk, kontraktbundet forhold mellom gud og menneske, og det er ikke overlevert rene (spontane) lovprisninger. Her skiller hettittene seg fra de andre folkeslagene i den gamle For-orienten, og deres teologi minner svært om det vi senere finner i romersk religion.

Hettittene trodde på livet etter døden. Livet i det hinsidige kunne være trøstesløst og var avhengig av hvordan en hadde hatt det mens en levde, men også av sønners og etterkommeres status. En kunne kommunisere med de døde, og disse var avhengig av matforsyninger fra gjenlevende slektninger. Bare kongene steg opp til gudene.

I spissen for panteon står Stormguden i Hatti og, ved hans side, Solgudinnen av Arinna. Begge viser sterk påvirkning fra hurrisk mytologi. Umiddelbart etter disse i rang kommer de protohattiske gudene (de opprinnelige lokalgudene). Fremst blant disse er krigsguden Zababa, måneguden Kasjku og solguden Esjtan. Hovedguden blant de palaiske guder er Zaparwa. Blant de luviske gudene finner vi stormguden Datta, måneguden Erma og solguden Tiwaz. De viktigste hurriske gudene er gudefaren Kumarbi (opprinnelig en vegetasjonsgud) og søskenparet Sjausjga (identifisert med Isjtar) og stormguden Tesjub. Blant de mange mesopotamiske gudene i det hettittiske panteon finner vi An, Enlil og Enki. I tillegg finnes en lang rekke guder som ikke med bestemthet lar seg identifisere.

Mytene stammer også fra en rekke andre kulturer. Den hattiske myten om guden Telepinu er overlevert som en del av et ritual som har til hensikt å formilde gudenes vrede under en nasjonal krise. Den foreligger i flere varianter. Når Telepinu forsvinner, får dette fatale konsekvenser for landet: ildstedene slukner, avlingene på åker og eng uteblir, og fruktbarheten blant folk og fe opphører. Når Telepinu til slutt vender tilbake, gjenopprettes orden og fruktbarhet. Hattisk er også myten om det drakelignende sjømonsteret Illuyanka (opprinnelig fremført som innledning til den hattiske nyårsfesten). De hurriske mytene om Kumarbi er overlevert på hettittisk i ulike gjendiktninger, til dels i bruddstykker. Til de best kjente hører myten om kongedømmet i himmelen. Her beskrives de første gudegenerasjoners maktkamp i himmelen. Kampen ender med at Stormguden beseirer Kumarbi og blir gudenes herre. Den lengste og best bevarte av de hurriske mytene er fortellingen om Ullikummi. Denne utgjør muligens fortsettelsen på kongedømmet i himmelen og beretter om Kumarbis forsøk på å tilrane seg makten fra Stormguden ved hjelp av monsteret Ullikummi. En annen hurrisk myte handler om den barnløse Appu som føder sønnene Ond og God. Hettittene har også kjent myter fra Ugarit og Gilgamesj-tradisjonene fra Mesopotamia.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.