hettesnok

Hettesnoken er en liten slange. Totallengden blir som regel inntil 45 centimeter, men på Balearene kan den oppnå en lengde på 55 centimeter. Vekten ligger omkring 100 gram. Skjellene er glatte, og den blir av og til kalt falsk slettsnok. Ryggen er gråbrun med små mørkebrune flekker. Buken er ensfarget gul eller rødlig, av og til med mørke flekker. Navnet har den fått på grunn av en svart krage som av og til strekker seg over hodet som en hette. Den har ofte en mørk stripe fra neseborene til munnviken.

Hettesnoken er en nord-afrikansk art. Den forekommer langs de sørlige kystene av Middelhavet fra Marokko til Israel. Dessuten finnes det isolerte forekomster i Hoggar-fjellene i det sørlige Algerie og i Vest-Sahara. I Europa finnes den på den italienske øya Lampedusa, hvor den trolig har blitt innført, og på Mallorca og Menorca (Balearene), hvor den ble introdusert cirka 2200 år før vår tid.

Hettesnoken representerer trolig et artskompleks, og taksonomien er ennå ikke helt klarlagt. Bestandene i Spania og Portugal, samt deler av Marokko er nå beskrevet som en egen art, M. brevis. Enkelte forskere mener dessuten at bestandene i Nord-Algerie, Tunisia og på Balearene utgjør en egen art M. mauritanicus, men dette finner ikke støtte i genetiske undersøkelser.

Arten er hovedsakelig knyttet til lavlandet. Den opptrer gjerne i tørre områder med sand- eller steingrunn: I skoger, buskmarker, enger, beitemarker, hager og i byområder. Man kan ofte finne den i steinmurer og ruiner.

Globalt regnes ikke hettesnoken som truet av utryddelse. Dette skyldes at den har et stort utbredelsesområde og relativt stabile bestander. Den kan stedvis være vanlig på egnede lokaliteter. I tillegg har den en viss toleranse for landskaper påvirket av menneskelig aktivitet. Likevel viser den lokal tilbakegang flere steder, for eksempel i Egypt og på Lampedusa. De isolerte bestandene i det sørlige Algerie og Vest-Sahara er også truet. Årsakene til den lokale tilbakegangen antas å være storstilt endring av habitatet som følge av intensivering av jordbruket, turisme, trafikkdødelighet og kommersiell fangst for salg.

Arten lever stort sett et skjult liv og er mest aktiv om natten. På Balearene blir den imidlertid beskrevet som dagaktiv.

Den jakter for det meste på gekkoer og firfisler, som den lammer med sitt giftige bitt. I tillegg kan små pattedyr og fugler inngå i dietten.

Hunnen legger 2 til 6 egg på fuktige steder; under steiner, i underjordiske hulrom eller skjult i tett vegetasjon. Eggene klekkes etter omlag åtte uker. Arten formerer seg bare annenhvert år.

Giften er svak, og hettesnoken regnes ikke som farlig for menesker. Det foreligger ingen kjente rapporter om alvorlige forgiftninger. Gifttennene sitter langt bak i ovekjeven, og siden den har så lite hode, skal det godt gjøres at den klarer å overføre gift til et menneske dersom den skulle prøve å bite.

• slanger
• snoker