hestetruger

Hestetruger. Utsnitt av Olaus Magnus' Carta Marina fra 1539.
Olaus Magnus' Carta Marina av . Falt i det fri (Public domain)

Truger til hest er en type bæreputer som ble festet til hestens hover for å hindre at den sank for dypt ned i snøen.

Truger har vært benyttet på mennesker og dyr i uminnelige tider. Den eldste fremstilling i Norden finner vi på Olaus MagnusCarta Marina fra 1539. Vi ser her en mann og en kløvhest med truger på vei over Kjølen. Truger ble først og fremst brukt ved lunning av tømmer og tømmerkjøring utenfor veiene. Hæren hadde også hestetruger og instrukser om bruken.

Vidjetruger

Hestetruger. 1 gang (fire stykk) vidjetruger fra Sigdal, innkjøpt til Nordiska museet i 1882.
Vidjetruger av . CC BY 2.0

Trolig ble den eldste typen truger hos oss laget av vidjer. Ytterst hadde disse trugene en relativt kraftig ring, laget av et ungt tre, som ble fylt med sammenflettede bjørkevidjer. Vidjer ble også brukt til å feste trugene til hovene.

I Namdalen ble vidjetrugene byttet ut med tautruger omkring 1890. Senere ble tauet erstattet av jerntråd. Hæren opererer i første halvpart av 1900-tallet med «Setesdaltrugen». Ytterst hadde den to ringer med spanskrør og en jernring.

Fjøltruger

Hestetruger. 1 gang fjøltruger fra Trøndelag.
Fjøltruger av . Gjengitt med tillatelse

Den andre hovedtypen var laget av bordbiter og kalles gjerne «fjøltruger». Denne typen var i bruk i Trysil allerede på 1700-tallet. I Trøndelag ser det ut til at vidjetrugene ble byttet ut med fjøltruger omkring 1900. Fjøltrugene hadde fordypninger på oversiden til grevene på hesteskoen. Trugene ble festet til hovene med kjettinger eller jerntråd og lærreimer. Under hadde trugene tverrtre for å forhindre at hesten skulle skli.

Andre typer

Hestetruge av bildekk av . Gjengitt med tillatelse

Det ble også laget truger av tøyfiller, men de var lite bestandige. Etter siste verdenskrig ble truger av gamle bildekk populære. De var laget på samme måte som fjøltrugene. De kunne også avstives med et par flate jern på undersiden.

Litteratur

  • Asbjørn Klepp: Trugebruk for hest. Årbok for Norsk Skogbruksmuseum nr. 8 1976-1977.
  • Karl L. Mørkved: Skogbruk og treforedling i Namdal. Historisk streiftog. Trondheim 1949.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg