hesteskosky

For det første må det være cumulusskyer til stede. Cumulus er en helt vanlig sky å se i Norge, som blir dannet når sola varmer opp bakken og luften rett over bakken. Denne luften stiger, før den kjøles ned igjen høyere oppe, og du etter hvert kan se små bomullslignende skydotter (cumulus).

Det som er spesielt med hesteskoskyen, er at på et tidspunkt må cumulusskyen befinne seg i et område der midten av skyen løftes opp, mens sidene henger igjen. På denne måten får skyen den karakteristiske formen som en hestesko.

Til sist må det være et vindskjær i et høyere luftlag. Et vindskjær vil si at vinden brått skifter retning eller styrke når du beveger deg oppover i atmosfæren. I dette tilfellet vil vindskjæret virke som et lokk som skyen ikke trenger gjennom, samtidig som vinden får skyen til å rotere rundt seg selv.

Når alle disse forholdene treffer samtidig så får du hesteskoskyen.

Selv om det er sjeldent å se hesteskoskyer, er det ikke uvanlig at det er (usynlige) turbulente virvler med tydelig hesteskoform i atmosfæren. De forekommer relativt nær bakken når vind- og temperaturforhold ligger til rette for det. De dannes når luften går fra ikke-turbulent, laminær strømning til kaotisk turbulens, hvor luften består av virvler i ulike størrelser. I løpet av denne overgangen kan man få mer eller mindre regelmessige strukturer. De kan blant annet ligne på hestesko eller hårnåler, ofte flere stykker på rekke etter hverandre. Levetiden er svært kort, sjelden mer en noen få minutter.

• skyer
• perlemorskyer

• Artikkel om hesteskosky
• Vitenskapelige artikkel: Coherent structures in wall-bounded turbulence