hestesko

Hestesko til sommerbruk med grev og to haker. Den har åtte hull til hesteskosømmene. Den kommer fra Elverum.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Hestesko er beslag av smijern, formet etter nedre kant av hestens hover og festet på undersiden av hovene med jernsøm. Sømmen ble krøket på yttersiden av hoven. Hensikten med hesteskoen er dels å hindre slitasje på hoven, dels å gi hesten bedre feste mot grunnen.

Form

Hesteskoen er formet som en bøyle. På armene som går bakover har de fleste hestesko haker eller pigger. Noen hestesko, særlig slike som blir brukt om vinteren, har et grev (hake) fremst på skoen. Det er hovslagerns oppgave å tilpasse hesteskoene etter hestens hover.

Historikk

I forhistorisk tid ble det ikke brukt hestesko i Norge. Det ble imidlertid festet isbrodder til hestenes hover, om det vitner funn fra Osebergskipet og Gokstadskipet og flere steder i Norge, særlig på Østlandet. Disse broddene hadde nederst et jern med en pigg; jernets ender var bøyd oppover til feste.

Flere typer hestesko ble tatt i bruk i middelalderen. De eldste var lette og tynne. De fleste hadde haker. Noen mangler en hake, mens andre manglet den ene siden. Såkalte "spanske" hestesko hadde haker som skrånet fremover. Mot slutten av middelalderen kom de "gammeltyske" hesteskoene som var større og tyngre enn de tidligere modellene.

I følge folkelige forestillinger brakte hesteskoen lykke. Av den grunn har mange spikret en hestesko over inngangsdøren. Åpningen skal vende oppover, slik at lykken ikke renner ut.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Liestøl, Aslak (1981). Hestesko. Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder. Rosenkilde og Baggerf.
  • Petersen, Jan (1951). Vikingetidens redskaper. Utg. av Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg