De tidligste hestene var små og levde i skogsområder. Illustrasjon av hvordan de kan ha sett ut av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

hestenes evolusjon

Przewalskihest, Equus przewalskii, er en nålevende, men utrydningstruet vill hest. Den er også kjent som mongoslk villhest.
Av .
Lisens: CC BY-SA 4.0

Hestene er en pattedyrfamilie med seks nålevende arter i slekten Equus (hester, sebraer og esler). De er store gressetere med lange bein og en enkelt tå på hver fot, innkapslet i en hard hov. Det har tidligere levd hundrevis av hestearter i nesten 50 slekter, som er kjent fra fossiler.

De første hestene

Skalle av Hyracotherium leporinum Owen, 1841. Den var lenge ansett som en av verdens første hester.
.

De første hestene levde for mellom 55 og 60 millioner år siden. De var små skogsdyr på størrelse med hunder, som spiste blader og kvister. De hadde lave kinntenner. På forbeina hadde de fire tær, og på bakbeina tre.

Nord-amerikanske Hyracotherium (som også har blitt kalt Eohippus) var lenge kjent som den første hesten («urhesten»). Det som tidligere var slekten Hyracotherium er nå delt inn i flere slekter. Dagens Hyracotherium-slekt er ikke et medlem, men en slektning av, hestefamilien. De andre slektene er blant de mest basale medlemmene av hestefamilien, for eksempel som Sifrhippus og Arenahippus. Andre basale medlemer er Ghazijhippus fra Pakistan og Cymbalophus and Pliolophus fra Europa.

Nyere evolusjon og møtet med mennesket

Fra midten av miocenepoken, de siste 20 millioner årene, har hestefamilien hatt større variasjon i kroppsstørrelse. Mange arter har utviklet seg, og mange har dødd ut, for eksempel Merychippus og Hipparion. Noen har primært spist blader og kvister, mens andre ble gressetere, slik som dagens hester. Det er også i denne tiden at den ene tåen med hov har evolvert. Blant de nålevende hestene splittet hester på den ene siden seg fra sebraer og esler på den andre siden i Nord-Amerika for omtrent tre millioner år siden.

For 10 000 år siden døde den nord-amerikanske hestene ut, antakelig som følge av en kombinasjon av klimaendringer og jakt bedrevet av mennesker. For omtrent 6000 ble de første hestene temmet i Asia. Etter dette ble hestene tatt med til hele verden av mennesker, blant annet gjenintrodusert i Nord-Amerika på 1500-tallet.

Systematikk

Vanlig sebra (Equus burchelli), en av tre nålevende arter av sebraer.

Zebra
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Hestefamilien heter Equidae på latin, og alle nålevende hester tilhører slekten Equus. Hestefamilien hører til i ordenen Perissodactyla (upartåede hovdyr).

Forskning

Mange hester har vært kjent fra fossiler i lang tid, og har vist hvordan hestene har utviklet seg. Denne fossilrekka var viktig for å støtte Darwins evolusjonsteori, særlig for hans kollega Thomas Huxley. De var også viktige for utviklingen av den moderne syntese innen evolusjonsbiologien.

Fremdeles er fossile hester et av de aller mest brukte eksempler på hvordan evolusjon ser ut. Av og til framstilles dette som en rett linje som leder fram til dagens hester, men som i alle dyregrupper er hestenes evolusjon best framstilt som en busk, med stor variasjon og med mange utdødde greiner.

Les mer i Store norske leksikon:

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg