hestekamp

Hestekampen på Hestatingshol, skildret i Njåls saga.
Av .
Hestekamp på øya NegrosFilippinene, 25. juli 2010. Arrangementet inngikk i en årlig festival i byen Tanjay.
Av /NTB scanpix.

Hestekamp er en kamp mellom to hingster, arrangert som underholdning. Slike kamper foregikk i Norge helt fram til 1800-tallet, da det ble forbudt. I enkelte land forekommer det fortsatt organiserte hestekamper.

Faktaboks

etymologi:
norrønt hestavíg

De eldste kilder

Det eldste nordiske vitnesbyrd om hestekamp er en fremstilling fra 500-tallet på en billedstein fra Häggeby i Uppland. I bevarte skriftlige kilder omtales hestekamp for første gang i Frostatingsloven. Det heter her: «Om det kjem til til hestekamp, får kvar standa til ansvar for seg, men om ein hest uturvande vert slegen i kamp, skal den som eig hesten, bøtast ovundsbot etter det han er mann til». I Landsloven fra 1270-årene ble det i tillegg tatt med en bestemmelse om ansvarsforhold dersom noen fikk i stand en kamp mellom to hester uten eiernes tillatelse.

Hestekamp på Island

Norske kilder har ikke noe å fortelle om hvordan en hestekamp foregikk og om de sosiale rammer rundt kampen. På Island var imidlertid hestekamp en populær underholdning som er skildret i mange sagaer.

To hingster ble egget til strid av sine eiere. For å egge hingstene ytterligere, kunne det bli bundet noen hopper i nærheten. Eierne styrte sine hester med en stav, som også kunne bli benyttet om det endte med kamp mellom mennene. Det var stor prestisje knyttet til det å ha hingsten som gikk seirende ut av striden. Hestekampene ble lagt til faste tider på året og på visse møteplasser som samlet folk til ting eller handel. Den siste kjente hestekamp på Island ble holdt i 1623.

Hestekamper i Norge i nyere tid

I Norge ble det arrangert hestekamper inn på 1800-tallet. Johannes Skar har gitt en levende skildring av hestekamp i Gamalt or Setesdal. I Setesdal og Telemark ble det holdt hestekamper i forbindelse med det såkalte skeidet, som ble holdt sist i august. Det var en høstfest som også hadde kappridning, idrettskonkurranser og dans på programmet. Skeidet ble forbudt i 1820-årene.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Frostatingslova. Omsett av Hagland, Jan Ragnar og Sandnes, Jørn (1994). Det Norske Samlaget.
  • Hovda, Per (1981). Skeid. Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder 15. Rosenkilde og Bagger.
  • Skar, Johannes (1909). Bygdeliv. Gamalt or Sætesdal IV. Olaf Norlis Forlag, Kristiania.
  • Solheim, Svale (1981). Hestekamp. Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder 6. Rosenkilde og Bagger.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg