hest - farger

Fjordhest (fjording). Denne norske hesterasen er gjerne blakk, altså blekgul eller blekt brunlig. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Fjordhest av /NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Hesters farger omfatter for det første kroppsfargen som dekker det meste av dyret. I tillegg kommer eventuelle avtegn, altså tydelige flekker med annen hårfarge.

Hestefargenes genetikk er godt dokumentert, selv om en stadig kan finne nye gener som har modifiserende effekter på allerede kjente gener.

Kroppsfarger

De vanligste hestefargene er sort, brun, rød og skimlet, og de finnes hos de fleste hesteraser. Disse fargene er et resultat av samspill mellom de dominante gensystemene A, E og G (mer eksakt nomenklatur brukes i genforskningen, men utelates her).

  • Det dominante allelet A (agouti, kalles også inskrenkningsgenet) reduserer svartfargen til man og hale.
  • E (extension, kalles også svartfargegenet) må være tilstede for å gi svarte hester.
  • G (grey, kalles også skimmelgenet), må være tilstede for å få skimlete hester.

De recessive variantene er a, e og g.

I tillegg vil minst ni andre gensystemer kunne føre til andre fargebetegnelser fordi de modifiserer hovedfargene enten gjennom utspedning av hovedfargene eller gjennom å gi hvite eller flekkete hester.

Det kan være forskjell på den rene genetikken og hvilke betegnelser vi i praksis bruker på hestenes farger. Hester vi betegner svarte må ha en genkombinasjon med aa og gg, for øvrig må allelet E være tilstede. De har svarte dekkhår over hele kroppen, samt svart lugg, man og hale. Svartfargen kan variere noe etter alder og årstid. I noen land brukes svartbrun om svarte hester med brune dekkhår i hodet, i flanken og på innsiden av lårene.

Brune hester må ha A og B i sine genkombinasjoner, men må være dobbelt recessive for (gg). De kan være fra lysbrune til mørkbrune. Pannelugg, mán og hale er svart.

Hester vi betegner røde må ha ee og gg, for øvrig alle kombinasjoner av A og a. Røde hester (på svensk brukes ordet fuks, det gjør også enkelte rasemiljø i Norge). De har ensfarget rød kroppsfarge, inkludert pannelugg, man og hale. Disse kan være fra rød til nesten helt hvit.

Skimlete hester har fargede og hvite hår i blanding. Det dominante genet G gir avblekbare skimler. De fødes med hovedfargen, men blir gradvis mer hvite med alderen (grå).

OPPSUMMERING AV SAMMENHENGEN MELLOM DE VANLIGSTE FARGENE OG GENOTYPER

  • Svarte hester: aaEEgg, aaEegg
  • Brune hester: AABBgg, AABbgg, AaBBgg, AaBbgg
  • Rødehester: AAeegg, Aaeegg, aaeegg
  • Avblekbare skimler: Alle kombinasjoner av A og E, GG eller Gg

På grunn av gensystemenes nedarving og dominansforhold kan to røde hester bare få røde avkom, to svarte hester kan få røde eller svarte avkom mens to brune hester kan få alle tre grunnfargene hos avkommet.

MODIFISERENDE GENSYSTEMER

Det finnes mange modifiserende gensystemer i tillegg til disse tre grunnsystemene. Noen raser, er konstante skimler, på grunn av en av et modifiserende gensystem (engelsk roan, som hos connemara og ardenner). De viktigste modifiserende gensystemene i hestefargenes genetikk for norske hester er de som gir blakke hester. Dette som vi kaller primitive farger opptrer hos noen raser, som hos fjordhesten.

Blakk er den vanligste primitive grunnfargen. Det modifiserende genet som gir blakke hester kalles D (engelsk dun). Blakke hester har da allelkombinasjonene DD eller Dd. Allelvarianten D følges oftest av mørkere ål langs ryggen og mørkt midtparti i man og hale.

Blakke hester betegnes:

  • Brunblakk: Brun pluss blakkgenet D
  • Gråblakk (grå): Svart pluss blakkgenet D
  • Rødblakk: Rød pluss blakkgenet D
  • Gulblakk: Rød pluss blakkgenet D pluss et annet modifiserende gen som kalles kremgenet
  • Ulsblakk: Brun pluss blakkgenet D pluss kremgenet.

Fargebetegnelsen krem har mange varianter og skyldes ulike kombinasjoner av et C gen som har ulike alleler. Fargen palomino, på norsk brukes betegnelsen gul, (en gylden kroppsfarge og nesten hvit man og hale) må ha genkombinasjonen C Ccr i tillegg til grunnfargen rød. Fargebetegnelsen borket har brun grunnfarge og i tillegg CCcr. Hester med to kremkopier (CC) blir helt bleke, nesten hvite, i fargen og får blå øyne.

Sølv som fargebetegnelse på hester skyldes også et modifiserende gensystem med Z dominant over z. Det fører til at hester som ellers ville vært svarte blekes og kalles sølvfarget. Z-allelet virker ikke inn på røde hester, men kan endre fargen på både brune og skimlete hester, slik at vi får flere overgangsfarger. I Norge er ca. 7 prosent av nordlandshest/lyngshest sølvfarget, og øyelidelser er kjent for å være tilstede hos en del av de sølvfargede hestene. Fargen er ellers godt kjent hos islandshest.

Virkelig hvite hester er bærere av et dominant gen for hvitt (W). De fleste hvite hester mangler pigment i hud og år, men har mørke øyne (blå øyne kan forekomme). De er normalt heterozygote for hvit (Ww). Genet er lite kjent i europeiske raser, men er forekommende i flere amerikanske.

Avtegn

De vanligste avtegn på hode er stjerne, bles og stjernebles. Større hvite felt kan også forekomme («hjelm»). De vanligste avtegn på bein er hvit kode, sokk eller strømpe (høy sokk). Hvite avtegn på kroppen kalles flekket, botet, prikket et cetera avhengig av størrelse og plassering. Enkelte hesteraser har mer eller mindre uregelmessige hvite partier på kroppen. Eksempler er pinto og paintrasene i USA, knabstruper, pinzgauer, gotlandsruss og islandshesten.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg