hersketeknikk

Hersketeknikker er manipulative praksiser som brukes av en person eller en gruppe for å kontrollere eller dominere en annen person eller gruppe. Hersketeknikker kan være både verbale og ikke-verbale og kan brukes bevisst eller ubevisst.

De fem generelle hersketeknikkene definert av Berit Ås i 1981, og senere oversatt til mange språk, er usynliggjøring, latterliggjøring, tilbakeholdelse av informasjon, dobbeltstraffing og påføring av skyld og straff.

• Usynliggjøring: Å ignorere en persons bidrag, innsats eller synspunkter for å gjøre dem usynlige eller uviktige.
• Latterliggjøring: Å bruke spott, ironi eller latterliggjøring for å avfeie noen og undergrave deres autoritet.
• Tilbakeholdelse av informasjon: Å holde tilbake informasjon eller kunnskap som en person trenger for å utføre sitt arbeid eller delta i beslutningsprosesser.
• Dobbeltstraffing: Å fordømme en annen uansett hva vedkommende gjør – er man for pågående er det feil, er man for passiv er det også feil.
• Påføre skyld og straff (eller skam): Å prøve å få noen til å skamme seg, føle seg skyldig eller flau, krenke eller ydmyke.

Psykolog Ingjald Nissen brukte begrepet hersketeknikk først i boka Seksualitet og disiplin (1934) for å beskrive sosialt skapte motsetninger mellom menn og kvinner. Han skrev også om hersketeknikker i Psykopatenes diktatur (1945) og mer utfyllende i kapittel tre i Menneskelige oppgaver og utveier (1966), men han presenterte ikke noen liste. Berit Ås lagde en liste og populariserte de fem hersketeknikkene i boka Kvinner i alle land: Håndbok i frigjøring (1981). Ås brukte disse for å forklare hvorfor fenomenet kvinnekultur hadde blitt usynlig. Sigrid Sollund skrev generelt om hersketeknikker i boka Hersketeknikker: Nyttige og nådeløse (2017). Sollund nyanserer mellom minst elleve typer hersketeknikker og viser også områder der disse ofte er anvendt i det moderne samfunnet.