Hermafrodittisme er at begge kjønn utvikles hos samme individ, enten samtidig eller til forskjellig tid. Hermafrodittisme står i motsetning til særkjønnethet.

Hermafrodittisme er hovedregelen i planteriket, spesielt hos blomsterplantene, men andre ord brukes oftest i botanikken

I dyreriket er det vanlige at hvert dyr kun har ett kjønn. Noen har funksjonell hermafrodittisme, mens hos andre vil det regnes som sykdom eller avvik dersom det forekommer hermafrodittisme. 

I planteriket, især hos blomsterplantene, er hermafrodittisme regelen, men selve ordet hermafrodittisme er lite anvendt.

Man finner oftere betegnelsen tokjønnet. 

  • tokjønnede blomster er der pollenbærerne og fruktemnene representerer hann- og hunnkjønn
  • tokjønnede planter eller arter er der hann- og hunnblomster sitter på samme individ.

Planter der hann- og hunnblomstene sitter på samme individ kalles sambu, i motsetning til særbu der hann- og hunnblomster sitter på forskjellige individer, som hos selje, pil, og humle).

Det er bare noen få dyr har funksjonell hermafrodittisme, for eksempel visse krepsdyr og sneglermeitemarkbendelormer. Innenfor dyregrupper som vanligvis er særkjønnede, kan det forekomme hermafrodittiske arter, som for eksempel hos rundormer og muslinger.

Hos noen hermafroditter modnes egg- og sædceller i atskilte perioder. Hvis eggceller dannes først og sædceller senere, slik at dyrene først fungerer som hunner og senere som hanner, betegnes dyrene protogyne hermafroditter. Eksempler på protogyne hermafroditter er salper og enkelte fisk. Hvis rekkefølgen er omvendt, betegnes dyrene protandriske hermafroditter, og slik er enkelte rundormer  og reker. Noen hermafroditter gjennomlever en serie med skiftende perioder, for eksempel den europeiske østersen som først er hannlig, deretter hunnlig, så igjen hannlig og i visse tilfeller atter en gang hunnlig.

Hos pattedyr, inklusive menneske, har fosteret i sine gener mulighet for å være tokjønnet. Men hos hannlige individer (med kjønnskromosomene XY) blir kjønnskjertel-anlegget (gonade-anlegg) til en testikkel og de hannlige utførselsganger utviklet, mens de hunnlige anlegg undertrykkes og tilbakedannes. Hos hunndyr (med kjønnskromosomene XX) utvikles ovarier og hunnlige utførselsganger, mens de hannlige undertrykkes.

Hos kanin og antakelig også hos menneske er det slik at de hunnlige anlegg utvikles hvis det ikke forekommer en maskuliniserende påvirkning, sannsynligvis et hormon fra fosterets gonade. Skades gonaden tidlig eller uteblir påvirkningen av annen grunn, vil individet bli en hunn uansett genetisk (kromosombestemt) kjønn.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.