Herdet glass, glass som ved varmebehandling eller kjemisk behandling får økt sin mekaniske styrke og varmebestandighet. De forbedrede egenskapene oppnås ved at herdebehandlingen «forspenner» glasset, slik at det får trykkspenninger i overflatesjiktene og strekkspenninger i midtsjiktet.

Termisk herdet glass fremstilles ved at glasset oppvarmes til litt over mykningstemperaturen (ca. 650 °C) og deretter bråkjøles. Overflatesjiktene stivner først, og når midtsjiktet avkjøles og krymper, oppstår de indre spenningene, med strekkspenninger i de midtre ca. 3/5 av tykkelsen. Termisk herdet glass kan ha en styrke som er 4–5 ganger det vanlig glass har, og får evnen til å tåle temperatursjokk på opptil 300 °C. Slikt glass er ikke mer ripefritt enn vanlig glass, er ømfintlig for slag på kantene og kan ikke bearbeides videre. Når termisk herdet glass går i stykker, utløses de indre spenningene og hele ruten faller sammen (granulerer) i små rektangulære biter.

Kjemisk herdet glass fremstilles ved at kjemiske prosesser gir endringer i overflatesjiktenes sammensetning og struktur slik at de får meget sterk kompresjon. I kjemisk herdet glass er trykksonen bare ca. 0,1 mm tykk, slik at strekkspenningene i midtsjiktet blir relativt små. Slikt glass har derfor dårlig motstand mot slitasje og granulerer ikke, men sprekker opp i lange, skarpe bruddstykker når det går i stykker. Skal det brukes som sikkerhetsglass må det lamineres, slik at bruddstykkene ikke faller ut. Kjemisk herdet glass kan produseres i mindre tykkelser og med høyere fasthet enn termisk herdet glass, men er dyrere.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.