Helvetesstriden, vanlig betegnelse på den kirkelige striden som oppstod i Norge etter en radiooverføring fra et indremisjonsmøte i Storsalen (Oslo) i januar 1953 der professor O. Hallesby bl.a. uttalte: «Du vet at om du døde i dette øyeblikk, stupte du like ned i helvetet.» Biskop K. V. K. Schjelderup ble i et telefonintervju med et kort referat av Hallesbys tale provosert til å ta avstand ikke bare fra Hallesbys forkynnelse, men også fra tanken om evige straffer.

Debatten som fulgte ble preget av at det dogmatiske lærepunkt om helvete er offisiell kirkelære i kraft av den augsburgske konfesjon, som lutherske prester ved sin ordinasjon lar seg forplikte av. Schjelderup ble beskyldt for å ha stilt seg utenfor Den norske kirkes bekjennelse, og han appellerte til Kirkedepartementet. Departementet innhentet uttalelser fra de teologiske fakultetene, fra de øvrige biskopene, og dessuten fra den statsrettslærde professor F. Castberg. Da ikke alle uttalelsene gikk i samme retning, konkluderte departementet med at Schjelderup ikke kunne sies å ha satt seg utenfor Den norske kirkes tro. Dermed ble striden også en strid om statsmaktens kompetanse til å avgjøre lærespørsmål.

Protokollkomiteens anmerkninger og sakens behandling i Stortinget markerer avslutningen på det administrative plan; departementets avgjørelse ble stående. Det 18. frivillige kirkemøte høsten 1957 tok likevel saken opp, og fant at lærepunktet ikke var sentralt nok til å skulle medføre embetsmessige konsekvenser for biskopen. Men prinsippet fra Calmeyergatemøtet 1920 hadde igjen sine talsmenn i 1957; de mer konservative uttalte at de ikke kunne gå inn i noe frivillig åndelig samarbeid med biskopen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.