Helvete

Helvete slik man kunne forestille seg det på 1400-tallet. Tresnitt fra Ulm, Tyskland.

Av /NTB Scanpix ※.

Kristendommen overtok den jødiske forestillingen om Gehenna, stedet der de ulydige og onde blir straffet etter døden. Den oppsto i tiden rundt vår tidsregnings begynnelse, kanskje som et resultat av persisk (zoroastrisk) og gresk innflytelse. Innenfor den dengang fremvoksende rabbinske jødedommen fikk helvetesforestillinger likevel ikke samme betydning som i senere kristen tradisjon.

Innenfor kristendommen ble Gehenna ansett for å være for dem som dømmes til evig pine i den ytterste dom (dommedag). Pinen er ofte forbundet med uutslokkelig ild. Forestillingen om helvete utvikler seg når troen på de dødes oppstandelse kombineres med tanken om en sortering av rettferdige og urettferdige, der de rettferdige tilkjennes evig liv og de urettferdige evig straff (den dobbelte utgang).

Forholdet mellom helvete og dødsriket tilrettelegges på ulike måter i kristen teologi. Noen ganger er dødsriket det midlertidige oppholdssted for alle døde som venter på oppstandelsen. Andre ganger tar beskrivelser av dødsriket farge av forestillinger om helvete, eller en forutsetter at de døde allerede enten befinner seg i helvete eller i himmelen. Dette innebærer at læren om den dobbelte utgang kan dominere over oppstandelsestroen og alternative frelsesforestillinger, som for eksempel apokatastasis.

Helvete har vært et tydelig innslag i forkynnelsen innenfor noen nyere vekkelsesbevegelser (det polemiske uttrykket «svovelpredikanter»). Tidlig i 1950-årene utløste en radiopreken av professor Ole Hallesby og biskop Kristian K. Schjelderups motsvar den såkalte helvetesstriden. Både katolsk og protestantisk kirkelære unngår utmalende enkeltheter i sin omgang med helvete. Fortapelsen blir ofte beskrevet som atskillelse fra Gud eller Guds-fravær som mennesket selv har villet gjennom sitt frie valg. Unntatt er her den klassiske kalvinske posisjon at frelse eller fortapelse er forutbestemt, predestinasjon.

Kunst og litteratur

Særlig i middelalderens kunst og litteratur finnes detaljerte og drastiske beskrivelser av helvete som et underjordisk, forvrengt rike der Satan hersker, som i Dantes Inferno, der helvete er evig is og kulde. I folkelig tradisjon har helvetesforestillinger og -frykt ofte spilt en viktig rolle, som i det norske Draumkvedet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg