helsetilsynsloven

Artikkelstart

Helsetilsynsloven, lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten m.m. er en lov som skal styrke sikkerheten og kvaliteten i helse og omsorgstjenesten.

Historikk

Den gjeldende loven er av 15. desember 2017. Tidligere hadde vi en helsetilsynslov av 30. mars 1984 som ble opphevet da den nye helsetilsynsloven fra 2017 ble virksom.

Formålet med helsetilsynsloven

Helsetilsynsloven har tre formål. Det første formålet er å styrke sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten, det andre formålet er å styrke kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten, og det tredje formålet er å bidra til at befolkningen har tillit til helse- og omsorgstjenesten og til helsepersonell.

Tilsynsmyndighetene

Det følger av helsetilsynsloven at Statens helsetilsyn har det overordnede faglige tilsynet med helse- og omsorgstjenesten i landet. Statens helsetilsyn ledes av en direktør som oppnevnes på åremål av kongen.

Under Statens helsetilsyn er fylkesmennene. De er regional instans. Fylkesmennene er direkte underlagt Statens helsetilsyn når de fører tilsyn med helse- og omsorgstjenesten, sosialtjenesten og barneverntjenesten i sitt fylke. Fylkesmannen i hvert fylke skal ansette en fylkeslege.

Kongen kan bestemme at en fylkesmann skal ha ansvar for mer enn ett fylke i sin krets, og Statens helsetilsyn har myndighet til å gi de enkelte fylkesmenn oppgaver som omfatter et større geografisk område enn eget fylke.

Tilsynsoppgaver

Statens helsetilsyn utøver sin myndighet slik den følger av lov og forskrift. Statens helsetilsyn skal føre overordnet faglig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten, med barnevernet og med sosialtjenesten.

Statens helsetilsyn skal blant annet gi administrative reaksjoner etter reglene i helsepersonelloven kapittel elleve. Fylkesmannen og Statens helsetilsyn skal også registrere slike reaksjoner og informere arbeidsgiverne til dem det er reagert mot.

Når Statens helsetilsyn mottar varsel om alvorlige hendelser slik som dødsfall eller betydelig og uventet skade på pasient, skal Statens helsetilsyn foreta stedlig tilsyn hvis det er nødvendig for at tilsynssaken skal bli tilstrekkelig opplyst.

Statens helsetilsyn kan gi pålegg om å rette på forholdene dersom helse- og omsorgstjenesten drives på en måte som kan medføre skade på pasienter eller som av andre grunner er uforsvarlig.

Fylkesmannen skal blant annet føre tilsyn med helse- og omsorgstjenesten i fylket og med alt helsepersonell. Fylkesmannen skal også i forbindelse med slikt tilsyn gi råd, veiledning og opplysninger som bidrar til at befolkningen får dekket sitt behov for helse- og omsorgstjenester. Fylkesmannen skal holde seg orientert om helse- og omsorgstjenesten i fylket og om hvilke forhold som kan innvirke på disse. Fylkesmannen skal også informere Statens helsetilsyn om brudd på reglene etter helsepersonelloven kapittel elleve. Dette gjelder blant annet informasjon om forhold som tilsier advarsel eller tilbakekall av autorisasjon og suspensjon av godkjenninger.

Det følger av helsetilsynsloven § 5 at enhver som yter helse- og omsorgstjenester skal etablere internkontrollsystem for virksomheten og sørge for at virksomheten følger de krav som fremgår av lov og forskrift. Dette er for å forebygge svikt i tjenesten. Fylkesmannen skal påse at internkontrollsystem er etablert og at det blir ført kontroll med egen virksomhet

Opplysningsplikt

Alle som utfører tjenester eller arbeider i helse- og omsorgstjenesten skal gi opplysninger til tilsynsmyndigheten dersom denne ber (anmoder) om det. I utgangspunktet skal opplysninger gis til tilsynsmyndigheten uten å bryte med den taushetsplikten som helsepersonell har, men dersom det er nødvendig for at tilsynsmyndigheten skal kunne gjennomføre sine oppgaver gjelder plikten til å gi opplysninger uavhengig av taushetsplikten.

Det er tilsynsmyndigheten som bestemmer hvilke opplysninger og hvilken tilgang den skal ha for å kunne føre tilstrekkelig tilsyn. Den som blir bedt om å gi opplysninger har også en plikt til å informere om viktig informasjon som ikke er blitt etterspurt, men som er relevant for at tilsynsmyndigheten skal kunne utføre sine oppgaver.

Pålegg til virksomheter om retting og stenging

Det følger av loven at dersom en virksomhet innen helse- og omsorgstjenesten drives på en måte som kan ha skadelige følger for pasienter, brukere eller andre, eller på annen måte er uforsvarlig så kan Statens helsetilsyn gi pålegg om å rette, og en oppfyllelsesfrist for rettingen. Det følger videre av loven at dersom en virksomhet drives uforsvarlig med fare for liv og helse for pasienter og brukere og et pålegg om retting ikke etterkommes innen fristen, kan Statens helsetilsyn gi pålegg om stenging.

Reaksjoner overfor helsepersonell

Det er statens helsetilsyn som gir administrative reaksjoner til helsepersonell. Statens helsetilsyn kan gi advarsler til helsepersonell som forsettlig eller uaktsomt overtrer plikter etter helsepersonelloven, hvis pliktbruddet kan medføre fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten eller kan påføre pasienter eller brukere en betydelig belastning eller svekker tilliten til helsepersonell eller helse- og omsorgstjenesten i stor grad. Statens helsetilsyn kan kalle tilbake autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning som er gitt til helsepersonell dersom vedkommende er uegnet til å utøve sitt yrke på en forsvarlig måte. De nærmere reglene for reaksjoner Statens helsetilsyn kan gjennomføre overfor helsepersonell følger av helsepersonelloven kapittel elleve.

Statens helsetilsyn skal ifølge helsetilsynsloven føre et nasjonalt register over advarsler og tilbakekall, frivillig avkall og suspensjon av autorisasjon, lisens, spesialistgodkjenning, rekvireringsrett og begrensning av autorisasjon etter helsepersonelloven kapittel elleve.

Les mer i Store norske leksikon

Kilder

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg