Helsekost, betegnelse brukt på ulike måter, bl.a. om en gruppe varer, et spesielt kostregime eller et helsemessig riktig kosthold. Betegnelsen brukes særlig om de varer som helsekostbransjen distribuerer via egne helsekostforretninger og helsekosthyller i dagligvareforretningene. Her markedsføres tørrvarer, erter, bønner, helkornprodukter, mel, uraffinert sukker og havsalt, frisk frukt og grønnsaker og en rekke næringstilskudd, vitamin- og mineralpreparater, proteinkonsentrater, slankemidler, hermetikk og såkalte frie apotekervarer.

Det har vært vanlig å kreve at helsekostvarene skal være dyrket uten kunstgjødsel eller sprøytemidler, dvs. «biologisk» eller «biologisk-dynamisk». Det er utviklet en kvalitetssikring av disse matvarene, såkalt DEBIO-godkjenning. Den innebærer en kontroll av råvarene helt fra dyrkingen ute på de enkelte gårdsbrukene. Videre skal man innen helsekost mest mulig unngå kaffe, mørk te, leskedrikker, søtsaker, konditorvarer, hvitt sukker, salt, produkter av hvitt mel samt matvarer som er tilsatt fargestoffer, konserveringsmidler, smaksstoffer eller konsistensgivere.

Som forsøk på begrepsavklaring har blant annet ernæringsfysiologer og enkelte leger hevdet at begrepet helsekost verken kan knyttes til spesielle matvarer eller et spesielt kostregime, men at det snarere må kunne brukes om en hvilken som helst avbalansert, smaks- og næringsmessig godt sammensatt kost.

Ernæringsvitenskapen har etter hvert kunnet bekrefte og til dels begrunne mange av helsekostbevegelsens tradisjonelle prinsipper, f.eks. bruk av fiberrik kost, lite fett og sukker, forsiktig varmebehandling av matvarer.

Helsekostpraktikernes tradisjonelle definisjon kan karakteriseres som en tabudefinisjon. Den legger stor vekt på hva som ikke må spises, og dessuten peker de fleste helsekostpraktikere på matvarer og tilberedningsmetoder som ansees som spesielt sunne. Eksempler på tabumatvarer er kjøtt, blant annet fordi det inneholder for mye protein, og hvitt sukker, fordi det stjeler B-vitaminer og kalk. Et mer presist navn på helsekostbevegelsens praksis er «eksperimentell dietetikk».

Ut fra et strengt naturvitenskapelig synspunkt ansees helsekostteoriene ofte som mangelfulle eller direkte gale, men mange av dem hviler på et omfattende erfaringsmateriale. Behandlingsresultatene er det ofte vanskelig eller direkte umulig å forklare ut fra det man i dag vet innenfor ernæringsvitenskapen. Helsekostholdet hviler på fenomener som til dels har vært lite undersøkt og systematisert av vitenskapen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.