strålefysikk

Strålefysikk i medisinsk bruk beskriver bruk og mulige skader av ioniserende stråling ved undersøkelser og behandlinger. Ioniserende stråling fra røntgenapparat eller stråleterapiutstyr kan ikke merkes direkte. Skadene er svært sjeldne etter en undersøkelse, men kan sees lengre tid etter gjennomgått strålebehandling. Størst stråling får man ved behandling av kreftsykdom og ved undersøkelser med CT. Noen pasienter og noen organer er med utsatt for skader enn andre. Man prøver å unngå bruk av stråler hos barn, gravide og kvinner i fertil alder. Ved strålebehandling forsøker man å ikke eksponere vevet omkring kreftsvulsten.

Det er viktig å beskytte mot stråling for å unngå at enkeltindivider og befolkningen utsettes for potensielt skadelige doser. Aller viktigst er det å begrense bruken til der det er nyttig for den enkelte. Alle apparatene som avgir stråling kontrolleres jevnlig, og stråling på pasienter og personell registreres. På alle sykehus og laboratorier hvor det arbeides med radioaktive stoffer og ioniserende stråling, har egne helsefysikere ansvar for at påbudte sikkerhetstiltak følges. I Norge er det Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet som har det overordnede ansvar for overvåking og kontroll av stråling og tiltak for vern mot skader.