Hellenismen er en moderne betegnelse på den perioden som strekker seg fra Aleksander den stores død i 323 fvt., til år 30 fvt. da det ptolemeiske (greske) Egypt ble en del av Romerriket. Greske ideer og gresk språk ble spredt til store deler av Midtøsten og landene rundt Middelhavet, og det oppsto en blandingskultur som omfattet både tankesett, kunst, arkitektur og ikke minst religion.
De ulike gudene og kultformene var ikke lenger begrenset til en by, et distrikt eller folkeslag. Religiøse forestillinger fra Egypt, Lilleasia og Midtøsten smeltet etter hvert sammen med gresk religion og dannet synkretistiske religioner (blandingsreligioner). Det eksisterte få motforestillinger mot å ta andres guder opp i sin egen gudeverden (sitt eget panteon) og å gi dem nye personlighetstrekk, oppgaver og ritualer. Det var heller ikke alltid et klart skille mellom guder og mennesker, og både levende og døde herskere kunne bli erklært som guddommelige. (Jødedommen var et unntak, og fremmede herskeres påbud om å innføre hellenistiske skikker, spesielt i Jerusalem, førte til de såkalte makkabeerkrigene i 2. århundre fvt.)
Greske guder og gudinner, som Afrodite, smeltet sammen med både den vestsemittiske Astarte, og den egyptiske Isis. Men Isis ble også assosiert med grekernes Demeter og den romerske Diana. Den opprinnelig fønikiske guden Melkart ble assosiert med grekernes Herkules (romernes Herakles). Den hellenistiske blandingsguden Serapis var en kombinasjon av den gamle egyptiske gudene Osisris og oksen Apis, men ble nå fremstilt som en gresk gud.
De gamle greske gudene var fra tidlig tid blitt integrert i den romerske religionen, oftest under latinske navn. De mange hellenistiske blandingsgudene og deres kult fikk ulik mottakelse i Roma. Flere av dem ble lenge motarbeidet av de offisielle religiøse myndighetene, siden de ble sett på som «uromerske». Men mange fikk likevel etter hvert sin plass ved siden av den gamle og offisielle religionen og statskulten. Hellenismens religiøse forestillinger og blandingsguder fortsatte å ha innflytelse i hele Romerriket helt til kristendommen etter hvert ble enerådende.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.