Helioseismologi er studiet av Solens indre struktur basert på målinger av vibrasjoner på overflaten (fotosfæren). Vibrasjonene observeres både som variasjoner i lysstyrke og i hastighet (dopplereffekt).

En tilsvarende teknikk for studier av den indre strukturen i stjerner kalles asteroseismologi.

Vibrasjonene er hovedsakelig stående indre (sub-fotosfæriske) lydbølger med perioder fra 3 til 15 minutter. Bølgene antas å bli generert av turbulente bevegelser i konveksjonssonen like under Solens overflate. Bølger med ulike svingeperioder avbøyes i forskjellige avstander fra solsentret og rettes tilbake mot overflaten. De mest langperiodiske svingningene kan gå gjennom solens sentrum og ut til overflaten på motsatt side. Det resulterende svingemønsteret på overflaten er gitt av hvordan temperatur, tetthet, strømmer og rotasjon varierer fra solens sentrum og utover til overflaten.

Nøyaktige målinger av soloverflatens vibrasjonsmønster krevde lange, kontinuerlige tidsserier som blant annet ble gjennomført med et globalt nettverk av identiske bakkebaserte måleinstrumenter (Global Oscillation Network Group – GONG) og med en rekke instrumenter om bord i romobservatoriet SOHO.

Tidligere beregninger av Solens indre struktur er i god overensstemmelse med resultatene fra helioseismologiske studier.

Den danske astronomen Jørgen Christensen-Dalsgaard ble i 2022 tildelt Kavliprisen i astrofysikk for sitt omfattende bidrag i utviklingen av helioseismologi.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg