Helioseismologi er studiet av Solens indre struktur basert på målinger av vibrasjoner på overflaten (fotosfæren). Vibrasjonene observeres både som variasjoner i lysstyrke og i hastighet (dopplereffekt).

Vibrasjonene er hovedsakelig stående indre (sub-fotosfæriske) lydbølger med perioder fra 3 til 15 minutter. Bølgene antas å bli generert av turbulente bevegelser i konveksjonssonen like under Solens overflate. Bølger med ulike svingeperioder avbøyes i forskjellige avstander fra solsentret og rettes tilbake mot overflaten. De mest langperiodiske svingningene kan gå gjennom solens sentrum og ut til overflaten på motsatt side. Det resulterende svingemønsteret på overflaten er gitt av hvordan temperatur, tetthet, strømmer og rotasjon varierer fra solens sentrum og utover til overflaten.

Nøyaktige målinger av soloverflatens vibrasjonsmønster krevde lange, kontinuerlige tidsserier som blant annet ble gjennomført med et globalt nettverk av identiske bakkebaserte måleinstrumenter (Global Oscillation Network Group – GONG) og med en rekke instrumenter om bord i romobservatoriet SOHO.

Tidligere beregninger av Solens indre struktur er i god overensstemmelse med resultatene fra helioseismologiske studier.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.