Buddhismen lærer at mennesket har muligheten til å nå fullkommenhet og dermed bli «hellig», men det er ulike oppfatninger av hva denne fullkommenhet består i.

Den hellige blir i theravada-retningen kalt arhat (sanskrit 'ærverdig'). En arhat har nådd den samme fullkomne innsikt og frihet fra lidenskap som en buddha, og blir derfor ikke gjenfødt. Både kvinner og menn har blitt arhat, de fleste mens Buddha ennå levde. Blant arhatene har særlig Buddhas disipler Mahamogallanda og Ananda inntatt en fremtredende plass. Oppfatningene er delte om det fortsatt er mulig å oppnå rangen av arhat i vår tid.

I mahayana-retningen kalles den hellige bodhisattva (sanskrit 'oppvåkningsvesen'). En bodhisattva har avlagt løftet om å oppnå samme visdom som en buddha, men i stedet for å sikte mot sin egen frelse (nirvana) slik en arhat gjør, forplikter han seg til å gjenfødes igjen og igjen for å virke for alle levende veseners velferd. En bodhisattvas fremste egenskap er derfor medlidenhet, og det betones at han ikke ser noe skille mellom seg selv og sine medskapninger. Både munker og legfolk kan være bodhisattvaer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg