Buddhismen lærer at mennesket har muligheten til å nå fullkommenhet og dermed bli «hellig», men det er ulike oppfatninger av hva denne fullkommenhet består i. Den hellige blir i theravada-retningen kalt arhat (sskr. 'ærverdig'). En arhat har nådd den samme fullkomne innsikt og frihet fra lidenskap som en buddha, og blir derfor ikke gjenfødt. Både kvinner og menn har blitt arhat, de fleste mens Buddha ennå levde. Blant arhatene har særlig Buddhas disipler Mahamogallanda og Ananda inntatt en fremtredende plass. Oppfatningene er delte om det fortsatt er mulig å oppnå rangen av arhat i vår tid.

I mahayana-retningen kalles den hellige bodhisattva (sskr. 'oppvåkningsvesen'). En bodhisattva har avlagt løftet om å oppnå samme visdom som en buddha, men i stedet for å sikte mot sin egen frelse (nirvana) slik en arhat gjør, forplikter han seg til å gjenfødes igjen og igjen for å virke for alle levende veseners velferd. En bodhisattvas fremste egenskap er derfor medlidenhet, og det betones at han ikke ser noe skille mellom seg selv og sine medskapninger. Både munker og legfolk kan være bodhisattvaer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.