heis

Heis, transportinnretning for å løfte personer, gods og råmaterialer vertikalt eller i skråplanet i hus, skip, gruver m.m.

Ved heiser som arbeider vertikalt kan heiskupeen føres mellom vertikale stålskinner i en heisesjakt. Kupeen kan være opphengt i to eller flere wirer, spunnet av 100–200 seige ståltråder, eller være båret av et hydraulisk stempel. Drivmaskineriet er nå oftest elektrisk og plasseres i et rom over eller ved siden av sjakten.

En heis kan også arbeide på skråplan, f.eks. gruveheiser der kupeen eller transportvognen ruller på skinner. Heiselinen er da beskyttet mot slitasje ved at den er lagret på trinser eller ruller, plassert i passende avstand i gruvesynken. En gruveheis styres bestandig av en person som er plassert i maskinhuset ved gruvenedgangen, mens en personheis i regelen styres med trykknapper i kupeen.

I hus er heis med kollektiv styringsform vanlig; dvs. at heisen stanser automatisk underveis for å ta opp passasjerer selv om den allerede er opptatt. Paternosterheis har en kontinuerlig rekke kupeer, opphengt i et endeløst kjede. Heisen stopper ikke for avstigning, men det er heller ikke farlig å følge med rundt. Trappeheis er en løfteanordning for bevegelseshemmede. Heisen består av en skinne som er festet langs et trappeløp og en bevegelig del som kan være en plattform for rullestol eller stående passasjer eller en stol for sittende passasjer. Skiheis har en endeløs kabel som løper over hjul i tårn i passende innbyrdes avstand. Kabelen er enten forsynt med kroker til å hvile tyngden på mens skiene glir på snøen, eller med stoler, eventuelt tønner, til å sitte i (stolheis).

Sikkerheten i vanlige sjaktheiser ivaretas ved fangapparater som ved kabelbrudd kiler stolen fast i føringen. Slakktaubryter sørger for stans om kablene belastes ujevnt. Eieren har ansvar for at sikkerhetsreglene overholdes, og det føres nøye tilsyn av heiskontrollører. Bestemmelser om heis er gitt i gjeldende plan- og bygningslov.