hegemonisk maskulinitet

Det finnes imidlertid flere former for maskulinitet i samfunnet enn den hegemoniske maskuliniteten. Lengre ned i hierarkiet finner man den underordnede maskuliniteten, typisk assosiert med homofile menn. Men også heterofile menn kan ligge tett på den underordnede maskuliniteten, for eksempel menn som ikke får barn, stifter familie eller er i stand til å forsørge seg selv.

Poenget med begrepet er å vise hvordan idealer for maskulinitet er innvevd i samfunnsstrukturer knyttet til fordeling av økonomiske ressurser og symbolsk makt. Dette bidrar igjen til å opprettholde forskjellsbehandling både innad blant menn, men også mellom kvinner og menn.

I tillegg var Connell inspirert av den italienske filosofen Antonio Gramsci og hans begrep hegemoni. Hegemoni viser til rådende ideologier som bidrar til å legitimere og opprettholde makt og fordeling av ressurser i samfunnet. Ifølge Gramsci legitimeres økonomisk fordeling av symbolsk makt. På denne måten opprettholdes økonomisk og politisk makt ved at både overordnede og underordnede godtar ideologisk tenkning som tas for gitt. Connell bruker innsiktene fra Gramsci til å analysere hvordan maskulinitetsidealer tas opp blant individer og påvirker den enkeltes livssituasjon og muligheter til å øve innflytelse i samfunnet. Dette gjelder også kvinner og såkalt underordnede menn.

Begrepet hegemonisk maskulinitet har blitt kritisert for å blande sammen menn og maskulinitet, og slik tilsløre forsøk på å analysere menns makt overfor kvinner. Begrepet har også blitt kritisert for å videreføre en idé om en mannlig essens. Ifølge Connell viser ikke begrepet hegemonisk maskulinitet til et essensialistisk fenomen, i den forstand at det må forstås som et dialektisk konsept der maskulinitet og feminitet virker sammen og forvaltes på ulike måter av ulike individer.

I dag anerkjenner man i økende grad at andre sosiale aspekt knyttet til for eksempel sosial klasse og etnisitet også spiller en rolle i hvordan hegemonisk maskulinitet virker. Maskulinitetsidealer er i endring og må sees i lys av den konkrete konteksten de inngår i. Maskulinitetsidealer kan være forskjellige blant ulike kulturelle grupper og samfunnslag. Ikke minst er det slik at også kvinner og andre kjønn enn menn kan gjøre maskulinitet. Ifølge Connell er begrepet best egnet som analytisk verktøy til å studere levekår i et kjønnsperspektiv, og kjønnede prosesser knyttet til makt og avmakt i ulike sosiale settinger.

Siden Connell introduserte begrepet hegemonisk maskulinitet på 1980-tallet har forholdet mellom kvinner og menn endret seg, både i Norge og verden for øvrig. I Norge har kvinner blant annet opplevd ulike former for økt likestilling. I tillegg har kjønnsrollene endret seg de siste tiårene. Det forventes at menn i større grad tar del i det som tidligere var ansett for å være «myke» og kvinnelige former for omsorgsoppgaver og væremåter. Det hevdes gjerne at mannlige kjønnsroller i dag åpner opp for at menn kan være myke og omsorgsfulle, uten å miste ressurser og privilegier. Forskning på hegemonisk maskulinitet bør derfor ikke utelukkende undersøke om det finnes hegemonisk maskulinitet i dagens samfunn, men også hva slags former for maskulinitet som eventuelt er hegemoniske i dagens norske samfunn.