hegemonisk maskulinitet

Artikkelstart

Hegemonisk maskulinitet er et analytisk begrep ment å studere hvilke forholdet mellom maskulinitet og makt, både på individ- og samfunnsnivå. Hegemonisk maskulinitet viser til til de formene for maskulinitet som ligger tett opptil de kulturelle idealene for hvordan menn i en viss kontekst skal være. Den underliggende antagelsen er at det å være hegemonisk maskulin gir fordeler i form av anerkjennelse, makt og innflytelse.

Hegemonisk maskulinitet som analytisk begrep inngår i en mer helhetlig kjønnsforskningstradisjon og kritisk tenkning om kjønn og forholdet mellom menn og kvinner. Begrepet har blitt særlig mye brukt innen fag som sosiologi og psykologi.

Begrepet er ment å belyse særlig to samfunnsaspekter av betydning for en kritisk kjønnsforståelse:

  • For det første viser hegemonisk maskulinitet til normer og strukturer i samfunnet som legitimerer menns dominans over kvinner.
  • For det andre viser begrepet til at ulike former for maskulinitet er differensiert i et hierarkisk system; visse menn er bedre i stand til å oppfylle kriteriene for maskulinitetsideal, noe som gir flere privilegier.

I vestlige samfunn har slike maskulinitetsidealer tradisjonelt vært assosiert med hvite, heterofile menn med evne til å forsørge seg selv og familien, gjerne ved bruk av aggresjon eller vold. Hegemonisk maskulinitet som analytisk begrep er ment å studere hvordan menns dominans over kvinner opprettholdes på samfunnsnivå, i form av at visse former for maskulinitet gir mer makt og innflytelse. Hegemonisk maskulinitet kan også brukes til å studere hvordan menn på individnivå besitter ulike former for maskulinitet, og hvordan dette påvirker deres handlingsrom.

Hegemonisk maskulinitet er ikke et normativt begrep, i den betydning at det er ment å si at noe er ønskverdig. Begrepet er i stedet ment som et analytisk verktøy for å beskrive hvordan ulike former for maskulinitet gir makt og avmakt.

Uoppnåelige ideal og ulike former for maskulinitet

Hegemonisk maskulinitet viser til et uoppnåelig ideal som menn i ulik grad er i stand til å oppnå. Noen menn er imidlertid bedre i stand til å ligge tettere opp mot den hegemoniske maskuliniteten, noe som gir symbolsk og økonomisk makt og innflytelse.

Et mangfold av maskuliniteter

Det finnes imidlertid flere former for maskulinitet i samfunnet enn den hegemoniske maskuliniteten. Lengre ned i hierarkiet finner man den underordnede maskuliniteten, typisk assosiert med homofile menn. Men også heterofile menn kan ligge tett på den underordnede maskuliniteten, for eksempel menn som ikke får barn, stifter familie eller er i stand til å forsørge seg selv.

Maskulinitet som analytisk verktøy

Poenget med begrepet er å vise hvordan idealer for maskulinitet er innvevd i samfunnsstrukturer knyttet til fordeling av økonomiske ressurser og symbolsk makt. Dette bidrar igjen til å opprettholde forskjellsbehandling både innad blant menn, men også mellom kvinner og menn.

Begrepets bakgrunn og utvikling

Hegemonisk maskulinitet som analytisk begrep er særlig assosiert med sosiologen Raewyn Connell, som lanserte begrepet sammen med kolleger fra den gryende manns- og maskulinitetsforskningen på 1980-tallet. Utviklingen av hegemonisk maskulinitet må sees i lys av begrepsparet maskulinitet og femininitet. Dette viser til væremåter og uttrykksformer som er assosiert med kvinner og menn, men som ikke nødvendigvis korresponderer med de kroppslige aspektene ved de to kjønnene.

Hegemoni og ideologi

I tillegg var Connell inspirert av den italienske filosofen Antonio Gramsci og hans begrep hegemoni. Hegemoni viser til rådende ideologier som bidrar til å legitimere og opprettholde makt og fordeling av ressurser i samfunnet. Ifølge Gramsci legitimeres økonomisk fordeling av symbolsk makt. På denne måten opprettholdes økonomisk og politisk makt ved at både overordnede og underordnede godtar ideologisk tenkning som tas for gitt. Connell bruker innsiktene fra Gramsci til å analysere hvordan maskulinitetsidealer tas opp blant individer og påvirker den enkeltes livssituasjon og muligheter til å øve innflytelse i samfunnet. Dette gjelder også kvinner og såkalt underordnede menn.

Kritikk av begrepet

Begrepet hegemonisk maskulinitet har blitt kritisert for å blande sammen menn og maskulinitet, og slik tilsløre forsøk på å analysere menns makt overfor kvinner. Begrepet har også blitt kritisert for å videreføre en idé om en mannlig essens. Ifølge Connell er viser ikke begrepet hegemonisk maskulinitet til et essensialistisk fenomen, i den forstand at det må forstås som et dialektisk konsept der maskulinitet og feminitet virker sammen og forvaltes på ulike måter av ulike individer.

Revidert forståelse og anvendelse av begrepet

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg serverer mat i forsvarsalliansens hovedkvarter. Er Stoltenberg et eksempel på en ny form for hegemonisk maskulinitet, som kombinerer tradisjonelt maskuline verdier med mykere verdier som omsorg og ydmykhet?
Wikimedia Commons.
Lisens: Wikimedia commons

I dag anerkjenner man i økende grad at andre sosiale aspekt knyttet til for eksempel sosial klasse og etnisitet også spiller en rolle i hvordan hegemonisk maskulinitet virker. Maskulinitetsidealer er i endring og må sees i lys av den konkrete konteksten de inngår i. Maskulinitetsidealer kan være forskjellige blant ulike kulturelle grupper og samfunnslag. Ikke minst er det slik at også kvinner og andre kjønn enn menn kan gjøre maskulinitet. Ifølge Connell er begrepet best egnet som analytisk verktøy til å studere levekår i et kjønnsperspektiv, og kjønnede prosesser knyttet til makt og avmakt i ulike sosiale settinger.

Siden Connell introduserte begrepet hegemonisk maskulinitet på 1980-tallet har forholdet mellom kvinner og menn endret seg, både i Norge og verden for øvrig. I Norge har kvinner blant annet opplevd ulike former for økt likestilling. I tillegg har kjønnsrollene endret seg de siste tiårene. Det forventes at menn i større grad tar del i det som tidligere var ansett for å være «myke» og kvinnelige former for omsorgsoppgaver og væremåter. Det hevdes gjerne at mannlige kjønnsroller i dag åpner opp for at menn kan være myke og omsorgsfulle, uten å miste ressurser og privilegier. Forskning på hegemonisk maskulinitet bør derfor ikke utelukkende undersøke om det finnes hegemonisk maskulinitet i dagens samfunn, men også hva slags former for maskulinitet som eventuelt er hegemoniske i dagens norske samfunn.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg