En hegd, også kalt hogold, eller reiphelle er et redskap som sammen med reip eller tau ble brukt til å reipe sammen og holde last på plass under frakting. Hegda ble laget av en greinstubb som ble formet som en bøyle med kryssende ender. I krysset ble det det festet et tau eller reip. Reipene var ofte laget av huder av storfe eller elg.

Faktaboks

Også kjent som

hogd (Sunnfjord, Sunnmøre, Romsdal), hegl (Sunnhordland, Rogaland), hegder (Orkdal), hegt (Setesdal, Telemark, Numedal), hovold (Voss, Hardanger), hovd (Nordfjord, Sunnmøre), holder (Innherred, Gauldalen, Østerdalen), helder (Gudbrandsdalen), holda (Sogn), hella (Østlandet).

Bruk

Hegd med lærreip fra Skatval i Trøndelag
Hegd med lærreip fra Skatval i Trøndelag

Hegdene ble laget i ulike størrelser etter hva de skulle brukes til. Til bæring av høy på ryggen klarte man seg med små hegder, mens det måtte brukes solide hegder når tømmerlass skulle holdes på plass.

Tauet eller reipet gled lett mot det harde treet i bøylen når et lass skulle gjures. De utstikkende endene var til god hjelp når reipet skulle festes.

To typer hegder

Ved siden av hegda som er beskrevet ovenfor, var det også en annen hovedtype. Den ble gjerne laget av et selvvokst trestykke, formet som en U. I endene ble det festet et tverrtre. Det ser ut til at denne typen ble mye brukt i forbindelse med høybæring i Sunnhordland.

Litteratur

  • Hans Petter Evensen: Slå med ljå. Bruk av håndredskap i blomstereng og annen slåttemark. Sollia forlag 2015.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg