Enkelte planter, som f.eks. bergflette, utvikler hefterøtter fra stammen, og ved hjelp av disse kan de klatre på murer, berg, vegger og lignende. Andre, som f.eks. noen villvinarter, klatrer på høye hus ved hjelp av ranker, dvs. omdannete grener, som har hefteskiver i spissene.

Hefteorganene er særlig godt utviklet hos de algene som vokser på fjell og stein i tidevannsbeltet. Hos primitive former er bare den nederste cellen omdannet til en hefteskive, men hos høyere utviklede former er hefteorganene mangecellet og forsterket. Hos våre tarearter er de rikt grenet og kalles hapterer, hos blæretang, sagtang o.a. er de utformet som en stor, kraftig skive. Disse hefteorganene fester algene så fast til underlaget at de lettere slites i stykker enn løsner fra underlaget. De plantene som lever på et løsere underlag, festes til dette ved sine rothår eller (som mosene) ved fine rottråder, rhizoider. Se også hefteorganer – zoologi

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.