Hijra, betegnelse på profeten Muhammads utvandring fra fødebyen Mekka til Medina i 622, der han la grunnen for det islamske fellesskapet. Ifølge tradisjonen markerer denne hendelsen slutten på før-islamsk tid, «hedendommens tid», og i 637 valgte den annen kalif, Omar ibn al-Khattab, år 622 som år én i den islamsk-arabiske kalenderen.

Faktaboks

Uttale
-dʒ-
Etymologi
arabisk ‘utvandring, overgang, eksil’
Også kjent som

hedsjra

I religiøs sammenheng kan hijra anvendes om den troendes kår i verden; i sufi-tradisjonen tolkes hijra som sjelens utlendighet og reise mot Gud. Hijra betegner også en reise som utføres for å unngå forfølgelse på grunn av religiøs tro. På 1900-tallet er hijra blitt et sentralt politisk-religiøst begrep og tolkes som en nødvendig tilbaketrekning fra gudløse samfunn og ideologier (kapitalisme, sekularisme, sosialisme) for å kunne bygge opp et islamsk alternativ, det vil si en stat hvor islams lover etterfølges.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg