Hawala, system for betaling og pengeoverføring over landegrenser. Systemet, som under forskjellige navn er velkjent og brukt i store deler av Asia og i deler av Afrika, fungerer som alternativ til bankvesenet, og er basert på tillit. Bare kontaktpersonene i systemet kjenner identiteten til sender og mottaker i en transaksjon. En bruker angir navn og adresse på mottaker, og betaler så inn beløpet og et gebyr til sin kontaktperson. Brukeren får ikke kvittering, men bare noen timer senere blir pengene levert av en lokal kontakt i mottakerlandet. Transaksjonen kan vanskelig spores i regnskaper eller datasystemer. Organisasjonen bak disponerer gjerne konti i flere land og bruker disse ved overføring av større beløp, eller kontiene balanseres ved «kreativ» fakturering, f.eks. i forbindelse med eksport/import av varer.

Systemer av denne typen er eldgamle, og eksisterte før vestlige banksystemer ble innført av kolonisatorene. De brukes fremdeles til legitime formål og ofte i samarbeid med konvensjonelle bankinstitusjoner; det er f.eks. beregnet at pakistanere i utlandet sender 2,5–3 mrd. USD årlig til mottakere i Pakistan via alternativ formidling, mens bare 1 mrd. blir sendt gjennom bankene. Hawala kan naturligvis også brukes til ulovlige formål, f.eks. ved narkotikasmugling, finansiering av terroraksjoner og hvitvasking av penger, og er et viktig instrument for internasjonal kriminalitet.

I Norge er internasjonal betalingsformidling forbeholdt Norges Bank og valutabankene, og hawala-systemer er dermed forbudt. Likevel skal systemer av denne typen ha eksistert upåaktet hos oss i en årrekke, innen de vakte offentlighetens oppmerksomhet i forbindelse med en kriminalsak i 2001.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.