Havskilpadder er en krypdyrfamilie i ordenen skilpadder.

Havskilpadder kan ikke trekke hodet inn i skallet. Benpanseret er mer eller mindre redusert, med et kraftig hornpanser utenpå. Ekstremitetene er forvandlet til luffer. De forreste er meget store, de bakre betydelig mindre.

Alle artene lever i tropiske og subtropiske hav, ofte langt fra kysten. De er fremragende svømmere og dykkere. De kommer på land bare for å legge egg, som graves ned i sanden og blir utklekket av solvarmen. Hver hunn kan legge opptil 200–300 egg om året. Utklekkingen varer i 6–10 uker, og ungene kryper straks mot havet.

Havskilpadder er kjent fra perioden kritt til våre dager. Av tallrike fossile slekter kan nevnes den kjempestore Archelon på nær fire meter fra øvre kritt i Nord-Amerika.

I vår tid lever det fire slekter med seks arter.

Karetten, Eretmochelys imbricata, kan bli opptil en meter lang og lever av animalsk kost. Den etterstrebes fordi hornpanseret gir råstoff for «ekte skilpadde»: Ved oppheting og sammenpressing sveises de enkelte hornplatene sammen, og kan så bearbeides til kammer, esker, smykker med mer.

Den grønne havskilpadden, Chelonia mydas, kan bli over 1,5 meter lang og veie 300–400 kilo. Den er planteeter som voksen. Grønn havskilpadde lever i alle varme hav, men holder seg fortrinnsvis i nærheten av kysten og i munningen av store elver. Den jages for det velsmakende kjøttets skyld, og bestanden er blitt betydelig redusert. Eggene blir også samlet. Australsk suppeskilpadde, Chelonia depressa, lever i farvannene utenfor Australia.

Glattkarett, Caretta caretta, kan bli over en meter lang og veie 450 kilo. Den er stort sett altetende, og har klumpet, kort hode og kraftigere hornlag på panseret. Kjøttet er ikke så velsmakende. Glattkaretten lever i varme hav, men går lengst mot nord av alle havskilpadder, og er alminnelig også i Middelhavet. Et eksemplar ble i 1953 funnet i Sunnfjord.

To arter bastardskilpadder, Lepidochelys, er betydelig mindre – bare cirka 75 centimeter lange.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.