havskilpadder

Havskilpadder Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Havskilpadder av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Havskilpadder er en krypdyrfamilie i ordenen skilpadder.

Faktaboks

Også kjent som
Cheloniidae

Havskilpadder kan ikke trekke hodet inn i skallet. Benpanseret er mer eller mindre redusert, med et kraftig hornpanser utenpå. Ekstremitetene er forvandlet til luffer. De forreste er meget store, de bakre betydelig mindre.

Alle artene lever i tropiske og subtropiske hav, ofte langt fra kysten. De er fremragende svømmere og dykkere. De kommer på land bare for å legge egg, som graves ned i sanden og blir utklekket av solvarmen. Hver hunn kan legge opptil 200–300 egg om året. Utklekkingen varer i 6–10 uker, og ungene kryper straks mot havet.

Havskilpadder er kjent fra perioden kritt til våre dager. Av tallrike fossile slekter kan nevnes den kjempestore Archelon på nær fire meter fra øvre kritt i Nord-Amerika.

Systematikk

I vår tid lever det fire slekter med seks arter.

Karetten, Eretmochelys imbricata, kan bli opptil en meter lang og lever av animalsk kost. Den etterstrebes fordi hornpanseret gir råstoff for «ekte skilpadde»: Ved oppheting og sammenpressing sveises de enkelte hornplatene sammen, og kan så bearbeides til kammer, esker, smykker med mer.

Den grønne havskilpadden, Chelonia mydas, kan bli over 1,5 meter lang og veie 300–400 kilo. Den er planteeter som voksen. Grønn havskilpadde lever i alle varme hav, men holder seg fortrinnsvis i nærheten av kysten og i munningen av store elver. Den jages for det velsmakende kjøttets skyld, og bestanden er blitt betydelig redusert. Eggene blir også samlet. Australsk suppeskilpadde, Chelonia depressa, lever i farvannene utenfor Australia.

Glattkarett, Caretta caretta, kan bli over en meter lang og veie 450 kilo. Den er stort sett altetende, og har klumpet, kort hode og kraftigere hornlag på panseret. Kjøttet er ikke så velsmakende. Glattkaretten lever i varme hav, men går lengst mot nord av alle havskilpadder, og er alminnelig også i Middelhavet. Et eksemplar ble i 1953 funnet i Sunnfjord.

To arter bastardskilpadder, Lepidochelys, er betydelig mindre – bare cirka 75 centimeter lange.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg