Havmus. Chimaera monstrosa.

BON. begrenset

Havmusa er en meget særegen bruskfisk , med en kroppsform og generell biologi som skiller seg mye fra de andre bruskfiskene ( haier og skater ).

Som for andre fisk innen orden havmus så er overkjeven og gommen sammenvokst med resten av kraniet.  Kroppen er langstrakt med et kort, kjegleformet hode og en tverrstilt munn. Tennene er omdannet til noen få tannplater. Huden er glatt og naken. Dialektnavnet spælstrengshyse henspiller på at halen (spælen) er lang som en streng og at fargene på havmusa minner om de hos hysa (koljen). Ryggen er brun, sidene er marmorert i lysere brunt og buken er hvit. Øyne er store med gullskinnende iris og grønn pupill.

Brystfinnene er store og vingelignende; det kan se ut som den flyr gjennom vannet. Hannene har et paringsorgan ved basis av bukfinnene som brukes til å befrukte hunnene med. I tillegg har de et kølleformet klamreorgan på hodet (kalt ”claspers” på engelsk). Fremst i første ryggfinne sitter en stor pigg. Et stikk fra den kan forårsake stygg betennelse.

Generelt er biologien til havmus dårlig kjent. Den er stort sett å finne nær bunnen på relativt dypt vann, gjerne i området mellom 300 – 500 m. Det er registret fangster ned til 1600 m dyp. Om sommeren er det rapportert vandring inn på grunnere vann (til 40-100 m). Havmusa lever av bunnlevende invertebrater som krepsdyr, mangebørstemark, snegl og muslinger. Reproduksjonsbiologien er dårlig kjent. Hannene overfører spermier til hunnene ved hjelp av sitt paringsorgan, men hunnene legger likevel egg som ligger i lange kitinkapsler, ca. 177 × 25 mm. Lite er kjent om hvor lang tid fosterutviklingen tar og om hva ungfisken gjør eller hvor de oppholder seg. Havmusa vokser langsomt og når ikke kjønnsmoden alder før etter 12-14 år; maksimumsalder er minst 30 år.

Havmusa er ubredt i nordøst-Atlanteren fra Vest-Afrika til Island samt i Middelhavet. Den er vanlig langs hele norskekysten.

Havmusa ble tidligere fisket spesielt for å utvinne olje fra leveren. Denne oljen ble mye brukt mot verkefinger, fjesingstikk, øreverk og til sårbehandling. Oljen er meget fin og var godt egnet som finmekanisk smøreolje. I dag fanges havmus hovedsakelig som uønsket bifangst ved reketråling eller fiske etter dyptlevende bunnfisk. I da er det oppstått et marked for oljen til bruk i kosmetikk- og helsekostprodukter. Totalt har dette ført til internasjonal bekymring for at havmusbestanden skal bli overbeskattet. I Norge anses bestanden som god, selv om kunnskapen om bestanden er svært mangelfull.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.