Hausa, folk i Vest-Afrika, særlig bosatt i Nigeria, hvor de utgjør i overkant av 21 % av befolkningen, og Niger, hvor de utgjør ca. 53 %. Til sammen teller de anslagsvis 30 millioner (2000) og er det største muslimske folket i Afrika sør for Sahara. Hausaspråket, som er offisielt språk i Nord-Nigeria, regnes til tsjad-gruppen av den afro-asiatiske språkfamilien. Det har opptatt et omfattende vokabular fra arabisk.

På hausa finnes en rik historisk og religiøs litteratur som er av stor betydning for studiet av Vest-Afrikas historie. Språket tjener også som fellesspråk for flere millioner andre vestafrikanere.

I det tett befolkede Nord-Nigeria ligger de sju hausa-byene Biram, Daura, Gobir, Kano, Katsina, Rano og Zaria, som fra gammel tid (for Kanos og Katsinas vedkommende et årtusen tilbake) har vært makt- og handelssentre. Frem til 1800-tallet var hver by organisert som en autonom føydalstat. Islam kom inn i området på 1300-tallet og ble allment utbredt.

I 1802 erklærte fulani-lederen Uthman dan Fodio «hellig krig» (jihad) mot hausa-byene, som ble erobret og gjort til emirater under et kalifat i en ny by, Sokoto. Denne ordningen ble opprettholdt av den britiske kolonimakten og deretter av det uavhengige Nigeria. Sokoto nyter fortsatt ry som et senter for islamsk lærdom og ortodoksi.

Utenom byene er hausa overveiende et folk av bønder som driver hakkebruk og blant annet dyrker hirse, durra, mais, hvete, yams, jordnøtter og bomull. Jordbruksoverskuddet har gitt økonomisk grunnlag for et differensiert samfunn med stor håndverksspesialisering og omfattende handelsvirksomhet. Til de store og regelmessige markedene i byene strømmer det titusener av besøkende fra hele Vest-Afrika.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.