Hauld var i middelalderen en odelsbonde som satt på arvet odelsjord. I østnorske lover var hauld ensbetydende med fribåren mann, i Gulatingsloven, Frostatingsloven og senere Landsloven øyensynlig identisk med odelsbåren eier av ættejord.

Haulder tok etter 1200-tallets lovsamlinger høyere rettsbøter og nøt større anseelse enn leilendinger og folk som satt på kjøpt jord. I senere lovmateriale og dokumentarisk materiale er det ikke spor av slike rettslige forskjeller mellom adelsbønder, andre selveiende bønder og leilendinger.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.