haukeskjegg

Crepis praemorsa, enghaukeskjegg. Foto fra: Store Blåkilde nær Arden, Jylland, Danmark

Artikkelstart

Haukeskjegg er en slekt i kurvplantefamilien. Den står slekten sveve meget nær, men kan skilles fra svever ved at haukeskjegg har to lag av dekkblader, der det ytre er kortere og står ut i en krans.

Faktaboks

Også kjent som
Crepis

Det finnes 200 arter, hvorav de fleste vokser i Europa og Asia. Dette er urter og enkelte halvbusker, oftest med bladet stengel og gule blomster. I Norge vokser noen tilfeldige ugress og noen viltvoksende arter. Flerårige arter er sumphaukeskjegg (latinsk navn: Crepis paludosa), som har bladet stengel og er vanlig på fuktige steder i skog og ved bekker, og enghaukeskjegg, som har bladløst skaft og er utbredt på Østlandet nord til Åmot og Ringebu. Arten veihaukeskjegg (latinsk navn: Crepis biennis) har også etablert seg og spres raskt.

Ettårige arter er takhaukeskjegg (latinsk navn: Crepis tectorum), som har bladet stengel og er vanlig på hustak og på tørre steder nord til Finnmark, og busthaukeskjegg, som har sterkt håret stengel som er grenet fra grunnen og finnes langs kysten fra Oslo til Sogn og Fjordane.

Av stor plantegeografisk interesse er altaihaukeskjegg (latinsk navn: Crepis multicaulis), som har bladløse stengler, og som hos oss tidligere bare var kjent fra Meskelva i Nesseby. Den siste observasjonen av arten på denne lokaliteten var i 1943. Man trodde altaihaukeskjegg var utdødd i Norge inntil sommeren 2008, da den ble gjenfunnet i Sandfjorddalen på Varangerhalvøya. I hager og på kirkegårder plantes den ettårige rødhaukeskjegg (latinsk navn: Crepis rubra), som har vakre, lyst rosenrøde blomster.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg