Haukeskjegg, slekt i kurvplantefamilien, står slekten sveve meget nær, men kan skilles fra svever ved at haukeskjegg har to lag av dekkblader, der det ytre er kortere og står ut i en krans. 200 arter, de fleste i Europa og Asia, urter og enkelte halvbusker, oftest med bladet stengel og gule blomster. I Norge noen tilfeldige ugress og noen viltvoksende arter. Flerårige arter er sumphaukeskjegg, Crepis paludosa, med bladet stengel, vanlig på fuktige steder i skog og ved bekker, og enghaukeskjegg med bladløst skaft, utbredt på Østlandet nord til Åmot og Ringebu. Arten veihaukeskjegg, C. biennis, har også etablert seg og spres raskt.

Ettårige arter er takhaukeskjegg, C. tectorum, med bladet stengel, vanlig på hustak og på tørre steder nord til Finnmark, og busthaukeskjegg med sterkt håret stengel som er grenet fra grunnen, og finnes langs kysten fra Oslo til Sogn og Fjordane. Av stor plantegeografisk interesse er altaihaukeskjegg, C. multicaulis, som har bladløse stengler, og som hos oss tidligere bare var kjent fra Meskelva i Nesseby. Den siste observasjonen av arten på denne lokaliteten var i 1943. Man trodde altaihaukeskjegg var utdødd i Norge inntil sommeren 2008, da den ble gjenfunnet i Sandfjorddalen på Varangerhalvøya. I hager og på kirkegårder plantes den ettårige rødhaukeskjegg, C. rubra, som har vakre, lyst rosenrøde blomster.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.