Hardved, brukes i Norge som betegnelse på særlig harde treslag som eik, bøk, ibenholt, med mer. Av norske treslag regnes hardved som alle treslag med større egenvekt enn bjørk.
På engelsk har vi betegnelsene "hardwood" og "softwood". Det er viktig å være klar over at dette ikke er en inndeling etter treslagenes hardhet eller egenvekt. "Hardwood" er lauvtreslag og "softwood" er bartreslag i engelsk forståelse av begrepene. Innenfor den engelske betegnelsen "hardwood" finnes eksempelvis derfor både et hardvedtreslag som eik, og osp som absolutt ikke er et hardvedtreslag.
Kristtorn, barlind, bøk, eik, ask, alm, lønn og rogn har alle større egenvekt enn bjørk. Hvilket betyr at de også inneholder mer energi per volumenhet til oppvarming enn bjørk. Kristtorn, som ligger på topp av norske treslag, inneholder eksempelvis brutto 3509 kWt per fastkubikkmeter ved 17 % fuktighet. Dette er 36 % mer enn bjørk. Fyrer vi opp en fastkubikkmeter med kristtornved i en ovn som utnytter energien med 75 % vil vi få ut 2632 kWt. Dette tilsvarer varmemengden fra en elektrisk panelovn på 1000 watt som står påslått i 2632 timer, altså ca. 110 døgn, eller 3 måneder og ca. 20 dager.
Hardvedtreslag har gode tekniske egenskaper med blant annet stor styrke. Mange er godt egnet eksempelvis til møbelproduksjon og til kjøkkenbenker. Med unntak av rogn er norske hardvedtreslag varmekjære treslag, vi finner hovedutbredelsene i områder med relativt gunstig klima, eksempelvis langs kysten i Sør-Norge. Mange hardvedtreslag er godt egnet til å erstatte bruken av tropiske treslag.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.