(av haplo-), betegnelse på en streng av naboalleler av gener og DNA-typer på et enkelt kromosom slik det forekommer i et egg eller en spermie. Fordi arvestoffet DNA viser så stor variasjon (se SNPer og STRer under human genetikk og human genomprosjektet), vil en haplotype av en viss lengde være nærmest individspesifikt pga. overkrysninger mellom de to haplotypene i hvert kromosompar hos foreldrene og forfedrene. En kortere bit av haplotypen vil bli slekts- eller menneskegruppespesifikt. Dette kan tas i bruk som ren historieforskning (se genetisk epidemiologi). Jo tettere DNA-markører man studerer, jo lenger tilbake i historien kan man trekke slutninger. Spesielt nyttige er haplotyper rundt et «engangs-»unikt mutasjonsallel slik som hemoglobin Sogn og flere sykdomsalleler. Haplotyper er hittil mest kjent for vevstypegenregionen på kromosom 6, der søsken med identiske haplotyper kan være vevsgivere til hverandre. Et nylig startet internasjonalt prosjekt tar sikte på å undersøke opptil 8 millioner enkeltbasevariasjoner hos et antall individer representativt innsamlet fra ulike folk i verden. Man vil finne ut hvor lange strekninger av DNA-strengen som har fikserte haplotyper (haplotype-blokker) og hvor DNA-strengene brytes ved overkrysninger. Dette vil både gi evolusjonsmessig informasjon og føre til effektiv (minimums-) utvelgelse av markører til letingen etter sykdomsgener og gener som disponerer for kompleks sykdom.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.