hapkido

Den koreanske kampsporten hapkido kjennetegnes av sirkulære bevegelser.

Av .
Lisens: CC BY 2.0

Hapkido er en koreansk kampsport bestående av myke teknikker som luftige kast, låsninger, hopp, vridninger, grep og unnvikelser, samt harde teknikker som slag og spark.

Faktaboks

etymologi:

koreansk hap, ‘samle’, ki, ‘indre kraft’ eller ‘livskraft’ og do, ‘veien’ eller ‘kunsten’

Det finnes flere stilarter innenfor hapkido, og noen av disse vektlegger også akrobatiske øvelser. Felles for samtlige stilarter er at de tar utgangspunkt i koreansk filosofi og prinsipper knyttet til å benytte motstanderens kraft mot henne selv.

De fleste teknikkene utføres med utgangspunkt i konstante, sirkulære bevegelser. Utøveren beveger hele kroppen rundt, og gjør i tillegg sirkelbevegelser med armer og føtter. Målet er å benytte motstanderens kraft til sin egen fordel, og å få vedkommende ut av balanse. Sirkelbevegelsene kan også tilføre utøverens spark ekstra kraft.

Det er en fordel å være myk og smidig og ha god balanse. Treningstimene innebærer derfor gjerne en god del tøying og øvelser som styrker stabilitet og koordinasjon.

I likhet med taekwondo og andre koreanske kampsporter, er spark en vesentlig del av hapkido. Det finnes over hundre ulike sparketeknikker, hvorav flere består av sirkulære bevegelser, for eksempel ved at man kaster seg rundt i luften. Andre sparketeknikker er enklere, og dermed gjerne mer effektive.

Utøverne lærer også om kroppens 360 sårbare nervepunkter, og hvordan disse kan rammes med slag, spark, våpen og albuer.

Hapkido skal kunne fungere som et verktøy på alle livets områder. Derfor fokuseres det på pusteteknikker med og uten bevegelse av kroppen, meditasjon og ki (vår indre kraft). I likhet med mange andre asiatiske kampsporter, er personlig vekst og fremgang en like viktig del av hapkidotreningen som de fysiske resultatene.

Filosofi

Hapkido er en ikkevoldelig kampsport, og utøvere skal alltid forsøke å løse konflikter uten konfrontasjon. Forebygging av vold er en del av pensum.

Filosofien bak kampsporten bygger på koreanske og zenbuddhistiske verdier. Selvdisiplin, selvkontroll og etikk er derfor en viktig del av pensumet i hapkido.

En hapkidoutøver skal forsøke å leve etter tre filosofiske hovedprinsipper:

  1. Won (sirkel): Man skal være i konstant utvikling, stadig sette seg nye mål og søke etter mer kunnskap.
  2. Yu (vann): Symboliserer tilpasningsevne. Man skal være tilpasningsdyktighet i møte med hindringer og utfordringer i livet.
  3. Wha (harmoni): Oppnår man indre harmoni mellom kropp, hode og teknikk, kan man oppnå å bli ett med motstanderens kraft og utnytte den til sin egen fordel.

Utstyr

En danbong, opprinnelig laget av trommestikkene til tradisjonelle, koreanske trommer, brukes til å stikke og slå mot motstanderens nervepunkter med.

Av .
Lisens: CC BY 2.0

Utøverne trener i en svart eller hvit todel drakt i tykt bomullsstoff. Sko benyttes ikke.

Av våpen brukes en kort stokk kalt danbong, i tillegg benyttes sverd, kniv, og stav i enkelte stilarter. En danbong ble opprinnelig laget av trommestikkene til tradisjonelle, koreanske trommer, og brukes til å stikke og slå mot motstanderens nervepunkter med.

Gradering

For å få en ny grad, må du ha gjennomført et visst antall treningsøkter. Utøverne testes i fysiske, tekniske ferdigheter og teori. Pensumet varierer mellom de ulike stilartene. I Norge er det vanlig med ti grader, kalt kup, før svart belte. Deretter kan man oppnå ni grader av svart belte, kalt dan. Utøvere med fjerde dan eller høyere, kalles mester. Også beltefargene kan variere mellom stilartene, men følgende faregerekker benyttes eksempelvis i Norge: Hvit, gult, blått, rødt, brunt og svart. Det er en aldersgrense på 15 år for å kunne gradere seg til brunt belte og høyere.

Konkurranser

Hapkido er ingen konkurranseidrett, og det konkurreres heller ikke i Norge. I enkelte land, for eksempel i Sør-Korea, arrangeres oppvisningskonkurranser i hapkido.

Historie

Bilde av to hapkidoutøvere i Sør-Korea på 1960-tallet.
Av .
Lisens: Gnu FDL

Under den japanske okkupasjonen av Korea fra 1910 til 1945 var det forbudt for koreanere å trene koreanske kampsporter. I stedet ble de tilbud å lære japanske stilarter som judo, karate og ju jutsu. Noen trente likevel koreanske kampsporter i skjul, og risikerte med det lange fengselsstraffer.

Det hersker uenighet om opphavet til hapkido, men det er bred enighet om at mannen som senere skulle bli grunnleggeren av hapkido, Choi Yong-Sool (1904–1986), som åtteåring ble tvangssendt til Japan for å jobbe. Her ble han også instruert i japansk kampkunst. Da okkupasjonen tok slutt, vendte Choi tilbake til hjemlandet og åpnet sin egen kampsportskole. Etter mange år med undertrykkelse av koreansk kultur, ønsket han nå å lære bort koreansk kampsport. Det hersker uenighet om hvorvidt han begynte videreutviklet både japanske og koreanske kampsporter, eller om han nøyde seg med å kombinere elementer fra disse med hverandre. Det som er sikkert, er at hapkido tok form i årene som fulgte. Hvem som ga kampsporten navnet, er heller ikke kjent. Navnet ble først tatt i bruk på 1960-tallet.

I 1965 ble hapkido anerkjent av koreanske myndigheter som en offisiell, koreansk kampsport. Chois elever begynte å spre hapkido over store deler av verden, og kampsporten ble spesielt populær i USA.

I dag er hapkido en del av utdanningen i det koreanske militæret og politiet.

Hapkido i Norge

I Norge har det blitt trent hapkido siden 1990-tallet. I dag finnes det både egne hapkidoklubber og kampsportsentre som tilbyr hapkido i tillegg til andre sporter.

Sangrok hapkido er en av de største hapkidostilarten i Norge. Stilarten er mindre akrobatisk enn mange av stilartene som er utviklet i Korea. Sangrok hapkido er godkjent av Korea Kido Association.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg