Hangglider, luftfartøy der vingeprofilet er dannet av en duk spent over en ramme av aluminium. Det eksakte vingeprofilet opprettholdes av bøyde aluminiumsspiler. Vingene holdes utspent med vaier fra vinge til vinge via en mast over og en trekantramme under, eller uten toppmast med rør av karbon som tåler store belastninger. En typisk hangglider har vingespenn 10-12 m og vingeareal 14-18 m² med glidetall mellom 1:10 og 1:16; steilehastigheten er ca. 30 km/h.

Hangglider er altså en bemannet, ikke motordrevet innretning, tyngre enn luft, som kan startes og landes ved hjelp av førerens egen muskelkraft og som under flyging bare bæres oppe av aerodynamiske reaksjoner på faste bæreflater. En hangglider fungerer som et lite seilfly uten hjul, hvor piloten henger under flyvingen, og kan styre ved vektforskyvning. Hangglideren fungerer dessuten som en avansert paraglider med stive deler.

Piloten er festet til glideren med en karabinkrok og henger i liggende stilling i en soveposelignende sele inne i trekantrammen. Glideren styres ved at piloten flytter kroppsvekten i den retning han ønsker å svinge. Han kan også regulere hastigheten ved å forskyve seg fremover (hastigheten øker) eller bakover (hastigheten minker). Ved landing steiler piloten glideren ved å skyve seg kraftig bakover rett over landingsstedet og deretter lande stående.

En hangglider startes som regel ved at piloten løper glideren i gang nedover en bratt bakke. Når glideren har oppnådd tilstrekkelig hastighet i forhold til den omkringliggende luften, tar den av og flyr. Start kan også foretas ved vinsjopptrekk eller slep etter mikrofly. Noen hangglidere kan påmonteres hjelpemotor, og starter og lander man ved hjelp av pilotens føtter er det da en hangglider, men monteres hjul sorterer den under mikrofly.

Som oppfinner av den moderne hangglideren regnes Francis M. Rogallo, selv om flere av de tidligste luftfartøyer i sin konstruksjon og manøvreringsmetode har klare likhetstrekk med hangglideren; f.eks. er Otto Lilienthals fly i prinsippet en hanggliderlignende konstruksjon.

Konkurranseklasser. I konkurranser skilles det mellom hangglidere med stiv eller fleksibel ving og en tredje klasse der førerplassen utgjør en integrert del av vingesystemet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.