handelsrett – juridisk systematikk

I juridisk systematikk de rettsregler som gjelder for handelsforhold. For handelsforhold har det i tidens løp, særlig med opprinnelse i Italia, dannet seg en rekke særlige rettsregler som i ikke liten utstrekning er noenlunde ensartede i de forskjellige land. Til handelsrett regnes både de rettsregler av formuesrettslig art som angår handelsforhold, og de rettsregler som gjelder for de handlendes forhold til det offentlige (f.eks. reglene om adgang til å drive handel, reglene om handelsregistre). Under handelsrett tar man også med regler som gjelder for alle, men som har særlig betydning for handelsforhold, f.eks. vekselretten.

De handelsrettslige regler er i flere land samlet i egne handelslovbøker. I Norge er reglene spredt i en rekke særlige lover, bl.a. lov om kommisjon, handelsagentur og handelsreisende av 30. juni 1916, avtaleloven av 31. mai 1918, lov om utilbørlig konkurranse av 7. juli 1922, vekselloven og sjekkloven, begge av 27. mai 1932, gjeldsbrevloven av 17. feb. 1939, lov om registrering av foretak, firmaloven, lov om prokura og lov om kredittkjøp, alle av 21. juni 1985, kjøpsloven av 13. mai 1988, pristiltaksloven og konkurranseloven, begge av 11. juni 1993 og finansavtaleloven av 25. juni 1999. Mange av de handelsrettslige regler har sin opprinnelse i sedvaner eller kutymer. Kutymer er av stor betydning ved tolkningen av avtaler mellom handlende.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.