En hanap eller nap er et dobbelt drikkekar, der den øverste bollen danner lokket på bollen under. Drikkekaret er kjent fra Norge og mange europeiske land. De fleste bevarte eksemplarer daterer seg til perioden ca. 1350-1650. Det ser ut til at storparten ble laget i Sveits eller Tyskland.

Hanapen står på en fot og den øverste bollen har også en fot som kan tjene som stett når den tas i bruk. Hanapene kunne lages av mange forskjellige materialer som tre, metaller, keramikk, glass osv. De fleste er dreid i tre med beslag av sølv eller et annet metall. Det nederste karet er mer sammentrykt i formen enn det øverste. Den største bollen har på den ene siden et øre som er dreid i ett med korpus.

Først og fremst ble nok hanapen brukt som drikkekar. Den doble hanapen egnet seg også som kredenskar (det vil si et kar til mat eller drikke som ble prøvesmakt for å forhindre at høytstående personer ble forgiftet). Hanapen kunne også fungere som matfat, ciborium eller relikvarium. I den kirkelige kunsten fremstilles mange helgener med en hanap i den ene hånden og sitt attributt i den andre.

Første gang en hanap nevnes i en norsk kilde, er en fortegnelse fra 1387 over gods som erkebiskop Nikolas Rusare hadde ført til Danmark. Her var bl. a. en liten «sølvnap med lokk». Historisk museum i Bergen har to hanaper som kommer fra Jæren og Nordmøre. Begge er trolig laget i Norge. De er dreid av rottre og har forgylte metallbeslag. Det antas at begge er laget i Norge på 1400-tallet.

Per Gjærder: Norske drikkekar av tre. Bergen-Oslo-Tronsø 1982.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.