Hamburger er et stykke stekt kvernet oksekjøtt som serveres i et hamburgerbrød. Hamburger er betegnelsen for både kjøttstykket og selve matretten. Tradisjonelt serveres hamburgeren med litt salat, tomatskiver og en majonesbasert dressing. Den amerikanske tradisjonsretten ble svært populær på 1900-tallet og ble vanlig i Norge på 1960-tallet. I dag er hamburgeren verdens mest utbredte hurtigmatrett, eller fastfood, og kalles ofte bare burger.
burger
I USA er det vanlig å servere milkshake til hamburgeren.
Hamburger kommer i svært mange utgaver, der den eneste regelen er at kjøttet skal serveres i hamburgerbrød. Ellers er det stor frihet knyttet til ingredienser og garnityr.
Kjøttet i hamburgeren er som hovedregel kvernet oksekjøtt, selv om andre typer kjøtt også kan brukes. Ofte brukes stykningsdeler som høyrygg, som inneholder en del fett, slik at hamburgeren ikke blir tørr under steking. Det kvernede kjøttet blandes med salt og krydder og formes som en flat, rund puck, cirka 1 cm tykk og 10 cm i diameter. Steke- eller grilltiden varierer. Noen vil ha hamburgeren gjennomstekt, andre vil ha den rosa i midten.
Hamburgerbrødet er rund i formen, med omtrent samme diameter som kjøttstykket. Brødet har en myk konsistens, er lett søtlig og har sesamfrø på toppen. Tradisjonelt lages hamburgerbrødet av siktet hvetemel, men etter årtusenskiftet har utvalget blitt mer variert, der man kan bruke surdeig og grovere kornsorter. Ofte blir hamburgerbrødet grillet før servering.
Dressingen setter smak til hamburgeren og kommer i mange utgaver. I sin enkleste form kan det være ketchup, men det vanligste er en form for majonesbasert dressing som aïoli, eller en BBQ-saus. Dressingen smøres på hamburgerbrødet, eller blandes med strimlede grønnsaker, for eksempel med coleslaw.
Øvrig garnityr kommer an på hva slags type hamburger det er, men også på mattradisjonene i det enkelte land. Vanlig garnityr er tomat, sylteagurk og løkskiver, mens mer forseggjorte hamburgere kan serveres med bacon, løkkompott og chutney. En skive smeltet ost oppå kjøttet er svært populært, da heter det cheeseburger. Som oftest brukes en mild ostetype, som cheddar, men mer smaksrike oster kan også brukes, som blåmuggost.
Tradisjonelt serveres hamburger med pommes frites og en brus. I USA er det også vanlig å servere milkshake til hamburgeren. På restauranter og gastropuber er det vanlig å drikke øl ved siden av.
Tilbudet på vegetarisk frossenburger i matvarebutikkene har økt i omfang. Spisesteder tilbyr som oftest vegetarburgere på lik linje med hamburgere laget med kjøtt.
Hamburger er en enkel rett som kan tilberedes raskt, derav navnet hurtigmat eller fastfood, og som kan spises stående og gående. Retten er særlig populær blant barn, ungdom og unge voksne. I utgangspunktet er hamburger et uformelt måltid, men etter årtusenskiftet har også tradisjonelle restauranter innlemmet hamburgere i sine menyer.
Gastropubene har utviklet en egen hamburgerstil, der hamburgeren serveres med så mye garnityr i høyden at det hele må holdes sammen med grillspyd og spises med kniv og gaffel. Michelinrestauranter som Noma lager gourmetburgere, og i New York oppsto det «hamburgerkrig» i 2003, der restauranter knivet om å lage den ultimate hamburgeren, blant annet ved å bruke Wagyukjøtt, trøfler og gåselever.
Siden det er få regler rundt hamburgeren, er det lett å tilpasse retten aktuelle mattrender. Etter årtusenskiftet har det for eksempel blitt mer bevissthet på råvarenes opprinnelse. Da kan restauranter fortelle hvor hamburgerkjøttet kommer fra, og vise til kjøttkvalitet, storferaser og geografisk tilhørighet. Andre stikkord er økologi, bærekraft og dyrevelferd.
Man kan også bruke kjøtt fra andre dyr enn okse. Da får hamburgeren som regel navn etter råvaren, for eksempel kyllingburger, elgburger, pulled pork-burger eller fiskeburger.
Vegetartrenden har ført til at også vegetarburgere har blitt populært. Disse er ofte basert på belgfrukter, sopp og rotgrønnsaker. Vegetarburgere var gjenstand for politisk kontrovers i 2019. EUs landbrukskomité foreslo at vegetarprodukter ikke skulle kalles «pølse» og «hamburger», men forslaget ble avvist av Europaparlamentet i 2020.
I 2013 viste den nederlandske biologen Mark Post frem en laboratoriefremstilt hamburger, der kjøttet var laget av stamceller fra storfe. Post hadde brukt 10 år og 2,2 millioner kroner på å utvikle den kunstige hamburgeren. Hensikten var å vise hvordan dette i fremtiden kan utgjøre et bærekraftig og miljøvennlig alternativ til tradisjonell kjøttproduksjon.
Det er umulig å fastslå når hamburgeren ble oppfunnet. Mennesket har laget brød i 8000 år og har spist kjøtt enda lenger. At noen har puttet et stykke kvernet kjøtt mellom to brødskiver, kan ha skjedd når som helst. Men en hamburgerlignende oppskrift finnes i den romerske kokeboken Apicius fra år 400, og i 1802 finner man omtale av Hamburg steak i The Oxford English Dictionary.
Det er mot slutten av 1800-tallet ordet «hamburger» dukker opp i det amerikanske språket og hverdagslivet. Den vanligste teorien er at tyske emigranter tok med seg retten Hamburg steak til USA mot slutten av 1800-tallet, tilpasset den amerikanske forhold og solgte den under navnet hamburger. Det betyr at ordet ikke har noe med svinekjøtt å gjøre (ham er engelsk for skinke), men at det spiller på rettens opprinnelsessted, byen Hamburg i Tyskland. Uavhengig av opprinnelse er det likevel amerikanerne som har gjort hamburgeren til den matretten slik den er kjent i dag.
En mye fortalt historie er hvordan hamburgeren ble kjent for det store publikum i 1904. Under verdensutstillingen i St. Louis i Missouri skal restauratøren Fletcher Davis fra Athens i Texas ha servert hamburgere til de besøkende. Den enkle og praktiske matretten skal ha vakt oppsikt og gjort at retten spredte seg over hele USA.
I 1921 åpnet den første amerikanske hamburgerkjeden, White Castle i Kansas, og snart dukket andre kjederestauranter opp. I 1934 åpnet Wimpy-kjeden, oppkalt etter den hamburgerelskende figuren i tegnefilmene om Skipper'n.
I 1948 åpnet brødrene Richard og Maurice McDonald en hamburgerrestaurant i San Bernardino i California, som markerte starten på hamburgerkjeden McDonald’s, som i dag er en av verdens største merkevarer. I 1954 åpnet en annen burgerkjede som også har blitt en global gigant, Burger King, og i 1969 åpnet den første restauranten i hurtigmatkjeden Wendy’s.
I Norge ble hamburgeren introdusert på 1930-tallet. Norsk-amerikanske tidsskrifter som Norgesposten og Skandinaven fortalte jevnlig hvordan hamburgere ble servert både til hverdag og fest på den andre siden av Atlanteren. Annonser i Arbeiderbladet viser at hamburgers sto på menyen på oslorestaurantene Centralkaféen og Gullfisken.
Etter andre verdenskrig var det økende interesse for amerikansk kultur. USA-korrespondenter skrev ofte om hotdog og hamburgers, og reportasjene ble publisert i lokalaviser over hele landet. I 1960 åpnet Inger’s Drive-In på Høvik utenfor Oslo. Dette var et av de første spisestedene som spesialiserte seg på hamburgere, og i årene som fulgte, ble stedet svært populært blant drosjesjåfører og motorsyklister. Inger Sundt var tidligere flyvertinne, hadde hentet ideen fra USA og ble intervjuet i VG i 1960: «De utallige snackbarene med jukebox’er og annet vederstyggelighet som er grodd opp i Oslo-området de siste årene, viser at det er på høy tid å heve standarden. Man kan godt spise grillpølser og hamburgers uten rock’n roll ved siden av.»
På 1960-tallet fikk hamburgeren innpass i norske hjem. I 1964 presenterte Landbrukets sentralforbund hamburgeren i oppskriftsheftet 12 forskjellige måter å lage kjøttkaker på, og i 1965 lanserte kjøttprodusenten Jæder hermetiske hamburgere i butikkene. På 1970-tallet var hamburger en etablert del av ungdomskulturen, og i 1983 åpnet den første McDonald’s-restauranten i Oslo.
I dag er hamburger en av de mest populære hurtigrettene i Norge. De fleste byer og tettsteder har egne hamburgerrestauranter. Vanlige restauranter har det også på menyen, mye for å tilfredsstille yngre spisegjester.
Hamburger har også blitt et politisk symbol. Da hamburgerkjeden McDonald’s åpnet filialer i Sovjetunionen og Kina i 1990, ble hamburgeren et symbol for amerikanske verdier som frihet og demokrati. Men symbolismen går begge veier. Under anti-amerikanske demonstrasjoner blir hamburgeren et symbol på amerikansk imperialisme. Dette går ofte ut over nettopp McDonald’s-restauranter, i form av hærverk og knusing av vinduer.
Hamburger tjener også som eksempel på utfordringene knyttet til bærekraft, miljø og global kjøttproduksjon. Hamburgere som er laget av hurtigmatkjeder, er dessuten også ofte knyttet til problematiske matvaner og folkehelse og påfølgende livsstilssykdommer.
Kommentarer (3)
skrev Petter Andresen
Hei! Har dere noen informasjon om hamburgere i Norge på 1960-tallet, som dere skriver? De internasjonale kjedene kom jo ikke før på tidlig 1980-tall. Fra Oslo, der jeg er vokst opp, kan jeg ikke huske noen hamburger før på 1970-tall, Grytelokket i Storgata og den norske kjeden Hot Shot, med tre utsalg fra ca 1976. Den forsvant da MacDonalds og Burger King kom ca. 1983. Jeg ønsker svar da jeg holder på med en historisk framstilling av hamburgeren i Oslo/Norge.
MVH
Petter Andresen
svarte Anne Eilertsen
Hei, og takk for innspillet! Vi har foreløbig ikke noen informasjon om norsk hamburgerhistorie, men har bestilt en ny artikkel om hamburger der det vil stå mer om dette.
svarte Arnt Steffensen
Da er artikkelen om hamburger oppdatert, blant annet med informasjon om hvordan hamburgeren ble populær i Norge på 1960-tallet.
Mvh Arnt Steffensen
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.