De fossile halvapene var vanlige i eldre tertiær (paleocen–eocen). Underordenen, med en rekke familier, var utbredt over hele verden (unntatt Australia) og var en viktig del av datidens pattedyrfauna. Størstedelen av halvapene døde imidlertid ut i oligocen. De nålevende artene er sannsynligvis de siste representantene for grupper som tidligere i tertiær var meget tallrike. Ekte lemurer er bare kjent fra kvartæravleiringer på Madagaskar. En av disse hadde en hodeskalle på 30 cm lengde og var den største halvape som har levd. De eldste halvapene minner sterkt om insekteterne og er utvilsomt beslektet med dem.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.