Halsbind, vanlig tilbehør til mannsdrakten fra 1600-tallet, bestod av et smalt, rektangulært tøystykke av lin, som ble lagt om halsen og knyttet under haken. De lange, nedhengende endene var ofte dekorert med en blonde. Da kalvekrysset ble populært på 1700-tallet, ble halsbindet kortere og enklere. Under revolusjonen forsvant plagget en periode, men kom snart tilbake. I første halvdel av 1800-tallet utviklet knytting av halsbind seg til en kunst, og det ble utgitt lærebøker om emnet. Halsbind av hvitt eller kulørt tøy kunne formes fritt til en rekke ulike fasonger, eller være ferdig montert på en avstivet bunn. Fra omkring 1875 forekom halsbind med lange ender, og etter hvert oppstod slipset.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.